Hjem

Ukentlig nyhetsbrev

Ukentlig oversikt over nye og endrede saker på hver enkelt sektor

Påmelding

Tidligere utgaver

Følg oss på Twitter

Europalov på Twitter

Nytt på siden

EU-programmet om barn og internett (2009-2013)

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Saksområde: Informasjonssamfunnet (samarbeid): informasjonstjenester (EØS-avtalens protokoll 31.2)

Behandlende organ: Ferdigbehandlet

Sakstype: Beslutning

FULL TITTEL

Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1351/2008/EF av 16. desember 2008 om etablering av et flerårig fellesskapsprogram for beskyttelse av barn som bruker internett og andre kommunikasjonsteknologier

SISTE ENDRING

Midtveisevaluering offentliggjort av Kommisjonen 6.2.2012

EU
Lagt fram av Kommisjonen: 
27.02.2008
Vedtatt i EU: 
16.12.2008
Anvendes fra i EU: 
25.12.2008
EØS
Vedtatt i EØS-komiteen: 
29.05.2009
Parlamentsbehandling: 
NO
EØS-beslutningens ikrafttredelse: 
30.05.2009
Implementeringsfrist (anvendelse) i EØS: 
01.01.2009
NORGE
Lagt fram av regjeringen: 
06.03.2009
Vedtatt i Stortinget: 
28.04.2009
Anvendes fra i Norge: 
01.01.2009

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12,6,2009)

Sammendrag av innhold
Sammendrag av innhold EU-programmet for beskyttelse av barn som bruker Internett og andre kommunikasjonsteknologier (Sikrere Internett) ble formelt vedtatt i EU 16. desember 2008 ved europaparlaments- og rådsbeslutning 1351/2008/EF. Formålet med programmet er å fremme sikker bruk av Internett og annen kommunikasjonsteknologi blant barn og unge, og å bekjempe ulovlig og skadelig innhold. Programmet skal vare i fem år fra 1. januar 2009 og er en videreføring av Sikrere Internett Pluss (2005-2008), som Norge har deltatt i siden 2006, jf. St.prp. nr. 5 (2005-2006) og Innst. S. nr. 134 (2005-2006). Norge deltok også i forløperen til dette programmet, EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett i perioden 1999-2004.

Programmet skal legge til rette for tiltak mot ulovlig innhold, fremme en sikker onlineverden og sørge for økt bevissthet rundt risikoer og forholdsregler som bør tas. I forhold til tidligere program vil ikke dette omhandle tiltak mot uønsket reklame (spam), siden dette problemet gjelder uavhengig av alder og behandles i andre EU-initiativ.

Det nye programmet utvides med to nye punkter i forhold til tidligere: særlige tiltak for å beskytte utsatte barn, spesielt mot grooming og mobbing via digitale medier, og å skaffe mer informasjon om hvordan barn bruker ny teknologi.

Samlet vil programmet inneholde 4 aksjonspunkter:

1.Bekjempe ulovlig innhold og skadelig adferd online ved å medvirke til at det opprettes nasjonale kontaktpunkt hvor brukerne kan anmelde ulovlig innhold og skadelig adferd på nettet, som overgrepsbilder av barn og grooming (dvs. at voksne innleder kontakt med et barn med det formål å misbruke det seksuelt).
2.Fremme en sikkert onlineverden ved å oppmuntre til selvregulering og å stimulere barn og unge til å bidra bl.a. gjennom ungdomspaneler.
3.Legge til rette for allmenn bevisstgjøring gjennom tiltak rettet mot barn, foreldre og lærere.
4.Etablere en kunnskapsbase ved å bringe sammen forskere på et europeisk nivå og samle å informasjon om barns bruk av ny teknologi.
Merknader

Sikrere Internett 2009-2013 følger opp Rekommandasjon om beskyttelse av mindreårige 2006/952/EF bl.a. gjennom å støtte nettverk for selvregulering og erfaringsutveksling.

Den totale økonomiske rammen for programmets fem år er 55 millioner euro. Ved deltakelse i Sikrere Internett vil de økonomiske utgiftene for Norge utgjøre ca. 1,25 millioner euro, eller omregnet med en eurokurs på 8,8 kroner, ca. 11 millioner kroner. Dette vil gi en gjennomsnittlig kostnad på 2,2 millioner kroner per år. Det vil bli tilsatt en nasjonal ekspert i tilknytning til programmet. De årlige kostnadene på ca. 1,1 millioner kroner vil komme i tillegg til programkostnadene

Vurdering
Kampen mot ulovlig, skadelig og uønsket innhold på Internett (og ved bruk av andre kommunikasjonsteknologier), kan best føres gjennom internasjonalt samarbeid. De nasjonale tiltakene kan dermed gjennomføres mer effektivt, ved koordinering med tiltak utenfor landegrensene. Den økte utbredelsen og bruk av ny teknologi blant barn, gjør det viktig å fortsette og utvikle arbeidet på området. Norske prosjekter har til sammen mottatt ca 700 000 euro i støtte gjennom Sikrere Internett Pluss. Programmet har bl.a. delfinansiert Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt, som er det nasjonale koordineringsorganet for offentlig og statlige initiativer for arbeid med trygg bruk av digitale interaktive medier for barn og unge i Norge. Erfaringene gjort under EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett og Sikrere Internett Pluss gir derfor god grunn til å tro at det nærværende programmet kan bli nyttig for Norge. Programmet anses EØS-relevant og akseptabelt for Norge, og det anbefales derfor at det innlemmes i EØS-avtalen.

Andre opplysninger
Kultur- og kirkedepartementet har ansvaret for den norske deltakelsen i programmet. Programkostnadene og utgiftene i forbindelse med nasjonal ekspert fordeles over budsjettene til seks departement slik: Kultur- og kirkedepartementet med 25 %, Barne- og familiedepartementet med 25 %, Fornyings- og administrasjonsdepartementet med 25 %, Utdannings- og forskningsdepartementet med 12,5 %, Samferdselsdepartementet med 6,25 % og Justis- og politidepartementet med 6,25 %. Programkostnadene og utgiftene til nasjonal ekspert dekkes innenfor de berørte departemenetrs gjeldende budsjettrammer.

Status
Deltakelse i det nye programmet innebærer økonomiske forpliktelser for Norge over flere år. Stortingets samtykke til deltakelse i beslutningen i EØS-komiteen er derfor nødvendig, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Stortingets samtykke ble gitt i vedtak av 28. april 2009, jf. St.prp. nr. 44 (2008-2009), Innst. S. nr. 194 (2008-2009). I avgjørelse i EØS-komiteen nr. 75/2009 av 29. mai 2009 ble programmet innlemmet i EØS-avtalen (protokoll 31) med ikrafttredelse 30. mai 2009. Avgjørelsen får virkning fra 1. januar 2009.

 
RELATERTE SAKER PÅ EUROPALOV
 
Lenkene under er blitt plukket ut automatisk baserte på en analyse av alt tekstinnhold på Europalov. Noen lenker vil derfor også kunne vise til ikke-relaterte saker på nettstedet.