Produkter som er unntatt fra krav om energimerking:
• Kjeler som distribuerer varmen som luftbåret medium
• Kjeler til fyring med biomasse som ikke stammer fra tre, f.eks. halm
• Fastbrenselfyrte vannvarmere beregnet til utelukkende å levere varmt forbruksvann eller drikkevann
• Kraftvarmeenheter (combined heat and power or cogeneration boilers) hvor den maksimale elektriske effekt er ≥ 50 kW

Krav om energimerking
Energimerket viser de ulike energiklassene som er basert på produktets energieffektivitetsindeks (EEI). Jo høyere EEI, jo bedre energiklasse. I beregningen av EEI, favoriseres biomassefyrte kjeler i forhold til de fossilfyrte. De biomassefyrte oppnår en høyere EEI fordi det i beregningen innkalkuleres en biomassemerkefaktor (BLF) satt lik 1,45. Kjeler som fyres med fossilt fastbrensel tildeles en BLF lik 1,0 ved utregningen av EEI.

Kjelefabrikanter og installatører/forhandlere stimuleres til å kombinere fastbrenselskjeler med styringer, solvarme/solenergi og eventuelt en supplerende varmekilde. Kun ved anvendelse av flere av disse enheter i kombinasjon, kan den samlede 'pakke' oppnå den beste energiklassen.

For spesielle kraftvarmeenheter (cogeneration) og for kjeler som også er ment til å levere varmt bruksvann, kreves ytterligere opplysninger oppgitt.

Det skal utformes ulike energimerker, avhengig av om det er en enkeltstående kjel eller om det er en 'pakkeløsning' bestående av flere, eller alle av de tidligere omtalte supplerende enheter.

Virkningsdatoer for de ulike energimerkene

1. april 2017: Første trinn i krav om energimerking av fastbrenselkjeler, også når de inngår i pakkeløsninger. Tillatt skala: A++ - G.

26. september 2019: Andre trinn i krav om energimerking av fastbrenselkjeler, også når de inngår i pakkeløsninger. Tillatt skala: A+++ - D.

1. april 2017: Energimerking av hele pakker bestående av kjeler, supplerende varmeforsyningsanlegg, temperaturstyring og solvarmekomponenter. Tillatt skala: A+++-G.

Særlige krav til kraftvarmeenheter og for kjeler, som også er beregnet til å levere varmt tappevann: Informasjonskrav om bl.a. foretrukket brensel, EEI ved bruk av foretrukket brensel, varmeeffektivitet og maksimum og minimum effektbehov i kW.

Forordningen skal gjennomgås i lys av den teknologiske utviklingen senest innen 1. januar 2022. I gjennomgangen skal man bla vurdere om det skal tilføyes en energieffektivitetsklasse for vannoppvarming på energimerket for fastbrensel kombikjeler (som leverer både varmt tappevann og vann til romoppvarming).

Merknader
Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).

Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013.

Rettslige konsekvenser:

Forordning nr. 1187/2015 er gjennomført ved endring i energimerkeforskriften for produkter. Den tilhører gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Økonomiske og administrative konsekvenser:

Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser for norske myndigheter grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Det antas at merkeordningen har en økonomisk konsekvens for leverandører og forhandlere. De økte kostnadene forbundet med produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablader antas å være beskjedne.

Sakkyndige instansers merknader

b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

NVE informerte kort om utkastet til forordning i S.U. Energi den 19.09.2014 og 13.10.2015.

NVE har fortløpende hatt elektroniske høringer av arbeidsdokumentene i regelverksutformingen.

Vurdering
Anvendelsen av en primærenergifaktor for elektrisitet lik 2,5 i beregningen av energieffektiviteten til kjeler som er montert sammen med elektrisk utstyr, gjør at kjelen oppnår en lavere energieffektivitetsverdi. Prinsipielt er Norge motstander av bruken av en primærenergifaktor i sluttbrukerreguleringer fordi det bidrar til diskriminering av elektrisitet som energibærer. Siden elektrisitetsforbruket for produktene som inngår i denne forordningen utgjør en relativt liten andel av det totale energiregnskapet for produktet, vil ikke utslaget ha noen vesentlig betydning verken for minimumskravet til energieffektivitet eller for plassering i energiklasse. Energiklassene er uansett såpass romslige at stort sett alle fastbrensel ovner og kjeler, både de gode og de mindre gode, vil havne i samme energiklasse eller bli fordelt over to tilstøtende energiklasser.

Andre opplysninger
Dette notatet er oppdatert på bakgrunn av delegert forordning nr 1187/2015 som ble publisert den 21.07.2015 i O.J.

Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Forslaget til delegert forordning ble behandlet i Energy Labelling Expert Group den 23. og 24. september 2013. Den vedtatte forordningen ble publisert i O.J. den 21. juli 2015. Økodesignforordning for fastbrenselkjeler ble publisert samtidig.