Energieffektiviseringsdirektivet

Ansvarlig departement: Olje- og energidepartementet

Sakstype: Direktiv

Behandlende organ: Europaparlamentet og Rådet: behandler nye forslag

Saksområde: Energi: energieffektivitet (del av EØS-avtalens vedlegg 4)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.3.2012)

Sammendrag av innhold
EU har som mål å oppnå 20 prosent energieffektivisering i 2020. Dette er et av hovedmålene under Europa 2020 strategien og energieffektivisering er en av hovedprioritetene i Energistrategien 2020. Kommisjonens siste anslag viser at EU ligger an til å nå kun halvparten av dette målet. For å fylle gapet mellom mål og anslag fremmet Kommisjonen 8. mars 2011 en energieffektiviseringsplan. Kommisjonen fremmet 22. juni 2011 et forslag til direktiv for å gjøre de fleste forslagene i energieffektiviseringsplanen om til bindende tiltak. Forslaget til direktiv skal også være et rammeverk for energieffektivisering i EU etter 2020.

I følge direktivforslaget skal medlemslandene fastsette nasjonale energieffektiviseringsmål for 2020 uttrykt i totalt nivå for primærenergiforbruk. Kommisjonen skal innen 30. juni 2014 vurdere om 20 prosent målet kan nås i 2020, og om nødvendig skal Kommisjonen foreslå bindende nasjonale mål.

Kommisjonen fremmer forslag om renovering av bygningsmassen i offentlig sektor. Det foreslås at fra 1. januar 2014 skal 3 prosent av det totale gulvarealet i offentlige bygg renoveres hvert år, en dobling av nåværende renoveringstakt. Renoveringene skal være i henhold til krav i bygningsenergidirektivet (2010/31/EU). Det tillates fleksibilitet ved at overoppnåelse av målet ett år kan overføres til de to foregående eller etterfølgende år. Det fremmes også forslag om at medlemsstatene skal sikre høye energieffektiviseringskrav ved offentlige kjøp av bygninger, produkter og tjenester.

Hvert medlemsland skal etablere en pålagt energieffektiviseringsordning eller andre alternative tiltak som oppnår tilsvarende energisparing. En pålagt energieffektiviseringsordning skal sikre at alle distributører av energi eller alle som selger energi til sluttbrukere skal oppnå en årlig energisparing på 1,5 prosent av forrige års energisalg. Energisparingen skal oppnås hos sluttbrukerne, men ikke nødvendigvis hos egne kunder. Den pålagte sparingen hos hvert selskap skal enten gjelde primærenergiforbruk eller sluttforbruk. Tiltak som er definert som korttidssparing kan bare utgjøre 10 prosent av pålagt sparing, dette gjelder lyspærer, sparedusjer, energirevisjoner og informasjonskampanjer. Medlemslandene kan tillates fleksibilitet ved at overoppnåelse av kravet ett år kan overføres til de to foregående eller etterfølgende år. Medlemslandene kan også unnta små selskaper fra ordningen, definert som å selge mindre enn 75 GWh pr. år, ha en årlig omsetning mindre enn 2 mill euro, eller ha færre enn 10 ansatte. Energi produsert for eget bruk teller ikke. Kommisjonen skal gjennom delegerte rettsakter vurdere å etablere et system der energisparing i ett medlemsland kan telle mot forpliktelser i et annet. Medlemsland som går for alternative tiltak skal innen 1. januar 2013 meddele Kommisjonen hvilke tiltak de har valgt, og Kommisjonen skal godkjenne tiltakene.

Kommisjonen foreslår at det skal være krav om obligatorisk energirevisjon for store selskaper innen 30. juni 2014 og deretter hvert tredje år. Medlemslandene skal også fremme bruk av energirevisjoner hos husholdninger og små- og mellomstore bedrifter.

Medlemslandene skal sørge for at sluttbrukere av energi får tilgang til individuelle avanserte målere som viser forbruk og tilhørende kostnader. Når det gjelder fakturering så skal det innen 1. januar 2015 være basert på faktisk forbruk og med utfyllende informasjon om forbruk og kostnader. Fakturering og informasjon til sluttbrukere skal gjøres uten bruk av gebyr.

Innen 1. januar 2014 skal medlemslandene ha utarbeidet en nasjonal varme- og kjøleplan for å utvikle høyeffektiv kogenerering (kombinert varme- og kraftproduksjon) og effektiv fjernvarme og -kjøling. Planene skal oppdateres hvert fjerde år. Medlemslandene skal utarbeide konsesjonskrav som sier at ny og opprustet termisk elektrisitetsproduksjon, med termisk forbruk over 20 MW, skal ha kombinert varme- og kraftproduksjon. Videre skal ny termisk elektrisitetsproduksjon etableres i nærheten av steder med stor varmeetterspørsel. Det skal også settes krav om at nye industrianlegg som produserer varme skal knyttet til infrastruktur for fjernvarme eller -kjøling. Det kan gis unntak til disse bestemmelsene, blant annet på bakgrunn av kost-nytte vurderinger som Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter skal utarbeide mal for. Det skal kunne utstedes opprinnelsesgarantier for elektrisitet produsert fra høyeffektiv kogenerering.

Medlemsland skal opprette årlige oversikter over energieffektiviseringsdata for termiske installasjoner og raffinerier. Dersom det er stor avstand mellom faktisk energibruk og energibruk ved bruk av best tilgjengelig teknologi, vil Kommisjonen vurdere å foreslå avbøtende tiltak.

Nasjonale reguleringsmyndigheter skal ta hensyn til energieffektivisering i deres beslutninger knyttet til bruk av infrastruktur. Medlemslandene skal innen 30. juni 2013 vedta planer for energieffektivisering knyttet til infrastruktur. Medlemslandene skal også fjerne insitament i overføringstariffer som fører til unødvendig økning i overført energimengde. Medlemslandene skal sikre prioritert adgang til nett og garantert overføring av elektrisitet fra høyeffektive kombinerte varme- og kraftanlegg.

Innen 1. januar 2014 skal medlemslandene sikre at sertifiseringsordninger eller tilsvarende ordninger er tilgjengelig for tilbydere av energitjenester og energirevisjoner. Medlemslandene skal fremme tiltak for utvikling av energitjenester, blant annet ved å publisere oversikt over tjenestetilbydere og gjøre tilgjengelig maler for energiytelseskontrakter i offentlig sektor.

Medlemsland skal fjerne hindringer for energieffektivisering på grunn av delte insitament mellom eiere av bygg og leietakere, eller mellom eiere. De skal også fjerne regler eller praksis for offentlige innkjøp, budsjettering og regnskapsføring som hindrer offentlige virksomheter fra å investere i energieffektivisering.

Merknader
Det nye direktivet skal erstatte CHP-direktivet (kraftvarmedirektivet) (2004/8/EC) og Energitjenestedirektivet (2006/32/EC). Når det gjelder energitjenestedirektivet så vil artikkel 4, første til fjerde ledd og vedlegg I, III og IV være gjeldende til 1. januar 2017. Dette omhandler oppnåelse av et indikativt energieffektiviseringsmål på 9 prosent av sluttforbruket i medlemslandene de siste fem årene før implementeringen av energitjenestedirektivet. Det nye direktivet vil også erstatte artikkel 9, første og andre ledd i Energimerkedirektivet (2010/30/EU), som omhandler krav til offentlige innkjøp. Medlemsstatene har plikt til å implementere direktivene som blir erstattet innen fastsatt tidsfrist.

Innen 30. april hvert år skal medlemslandene rapportere om resultater av energieffektivisering. Innen 20. april 2014 og hvert tredje år deretter skal medlemslandene utarbeide en mer omfattende tilleggsrapport.

Den ovenevnte beskrivelse er basert på Kommisjonens forslag. Normalt vil det skje vesentlige endringer som følge av drøftelser i Råd og Europaparlament.

Sakkyndige instansers merknader
Forslag til direktiv er fra Olje og energidepartementet sendt ut på ekstern høring med henblikk på eventuell posisjon i prosessen nå.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/eu-e...

Status
For øyeblikket foregår det en parallell behandling av energieffektiviseringsdirektivet i Rådet og Parlamentet. Rådet drøfter nå et utkast til endringer som det danske formannskapet la fram i begynnelsen av februar. Parlamentet har nå en posisjon fra ITRE (industri, forskning og energikomiteen) som det tas sikte på skal stemmes over i plenum i Europaparlementet i 28. mars. Det betyr at det fortsatt kan bli vesentlige endringer både i Parlamentet og Rådet.

Det forventes nå at en starter opp såkalte trilogforhandlinger mellom de tre EU-institusjonene. (Råd , Europaparlamentet og Kommisjonen).Det danske formannskapet i Rådet og rapportøren i Parlamentet (Claude Turmes) mener at de er kommet langt nok i hver sin prosess til å starte trilogforhandlinger der også kommisjonen er med på disse forhandlingene. Dette kan skape et grunnlag for en politisk forhandlingsløsning i første gjennomgang av direktivet. Er det stor avstand mellom institusjonene kan det bli to gjennomganger. Forståelsen er at det danske formannskapets ambisjon er å få til et kompromiss i første gjennomgang.

I juni når både Rådet og Parlamentet har formelle posisjoner kan det avholdes formell trilogforhandling. Målet til alle parter er at det skal oppnås formell enighet i juni under det danske formannskapet, selv om formaliteter kan gli over sommeren.