Hjem

Ukentlig nyhetsbrev

Nytt på siden

Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA)

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 460/2004 av 10. mars 2004 om opprettelse av Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet

SISTE ENDRING
Sak om manglende norsk gjennomføring åpnet av EFTAs overvåkingsorgan 10.2.2010

Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet

Sakstype: Forordning

Behandlende organ: Ferdigbehandlet

Saksområde: IT, telekom og medier: telekommunikasjonstjenester (del av EØS-avtalens vedlegg 11)

OM BASISRETTSAKTEN OG EV. SENERE ENDRINGER

ENISA ble opprettet i 2004 på bakgrunn av medlemslandenes økende behov for å fremme sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer. Byrået, som ligger i Hellas, har både en rådgivende og en koordinerende funksjon mot nasjonale kontaktpunkter. Byrået skal samle og analysere data om informasjonssikkerhet og komme med innspill for å støtte utformingen av EUs politikk på dette området. ENISA ble opprinnelig etablert for en 5 års-periode. Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 861/2007 ble mandatet byrået forlenget til mars 2011. Høsten 2010 la Kommmisjonen fram forslag KOM(2010) 520 om fem års forlegelse og forslag KOM(2010) 521 om moderninsering av ENISA.

EU
Lagt fram av Kommisjonen: 
11.02.2003
Vedtatt i EU: 
10.03.2004
Anvendes fra i EU: 
14.03.2004
EØS
Vedtatt i EØS-komiteen: 
08.07.2005
Parlamentsbehandling: 
NO
EØS-beslutningens ikrafttredelse: 
01.02.2006
Implementeringsfrist (anvendelse) i EØS: 
01.02.2006
EFTAs overvåkingsorgan (ESA)
Sak åpnet av EFTAs overvåkingsorgan: 
10.02.2010
NORGE
Lagt fram av regjeringen: 
25.11.2005
Vedtatt i Stortinget: 
13.12.2005
Gjennomført i norsk rett: 
11.01.2008
Anvendes fra i Norge: 
15.01.2008

BAKGRUNN (fra Samferdselsdepartementets bakgrunnsnotat - 2005)

Sammendrag av innhold
Bakgrunnen for forordningen er medlemslandenes økende behov for å fremme sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer. Byrået skal ha både en rådgivende og en koordinerende funksjon mot nasjonale kontaktpunkter. Byrået skal samle og analysere data om informasjonssikkerhet, og komme med innspill for å støtte Fellesskapet i utformingen av dets politikk på dette området. Byrået skal styrke både Fellesskapets og medlemslandenes evne til å håndtere utfordringer knyttet til nettverks- og informasjonssikkerhet. Det skal fremme samarbeid mellom ulike aktører innenfor nettverks- og informasjonssikkerhetsområdet både innenfor Fellesskapet og med tredjeland. Byrået skal spille en støttende rolle i arbeidet med å identifisere relevante standardiseringsbehov og med å fremme sikkerhetsstandarder og sertifiseringer.

Merknader
Byrået vil være åpent for deltakelse fra land som har avtaler med EU i den forstand at de har anvendt EUs lovgivning på området dekket av denne forordning. Lov om elektronisk kommunikasjon § 2-7 og 2-10 og ekomforskriften kapittel 8 gir rettsgrunnlag for å pålegge gjennomføring av sikringstiltak i elektroniske kommunikasjonsnett og – tjenester. Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste med forskrifter vil trolig være relevant for gjennomføring av tiltak som ligger i byråets mandat. Også lov om elektronisk signatur vil falle innenfor byråets arbeidsfelt.

ENISA har et styre med deltakelse fra hvert medlemsland, tre representanter fra EU-kommisjonen samt tre representanter uten stemmerett som skal representere følgende grupper:

a) informasjons- og kommunikasjonsteknologinæringen,
b) forbrukergrupper og
c) sakkyndige med akademisk utdanning innenfor nett- og informasjonssikkerhet.

Styrets hovedoppgaver vil bl.a. være å vedta budsjett og arbeidsprogram, fastsette prosedyreregler for byrået, samt å utnevne daglig leder. I samsvar med etablert praksis i andre EU-organer får ikke EFTA-statene stemmerett i styret i ENISA

Den daglige lederen skal nedsette en fast interessegruppe sammensatt av sakkyndige representanter for de berørte parter. Gruppen kan gi råd til den daglige leder om utførelsen av dennes oppgaver i henhold til forordningen.

ENISAs budsjett for 2005 er 6 800 000 euro. For 2006 til 2008 er de årlige kostnadene beregnet til 8 000 000 euro. Basert på EØS-avtalens artikkel 82 (1) a vil EØS/EFTA-landene til sammen gi et bidrag på 143 480 euro i 2005 og 168 800 euro per år i perioden 2006-2008. Av dette vil Norges bidrag være nær 95 prosent. Dette vil utgjøre ca 1 158 600 kroner for 2005 og ca 1 363 000 kroner per år i perioden 2006-2008 (basert på kurs 1 euro = 8,5 kroner).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Moderniseringsdepartementet, Post- og teletilsynet og Utenriksdepartementet er representert.

Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

 
RELATERTE SAKER PÅ EUROPALOV
 
Lenkene under er blitt plukket ut automatisk baserte på en analyse av alt tekstinnhold på Europalov. Noen lenker vil derfor også kunne vise til ikke-relaterte saker på nettstedet.