De konkrete endringene i den nye forordningen går i hovedsak på styringsstrukturen. For mer effektive beslutningsprosesser er det introdusert en todelt ledelsesstruktur, med et Management Board assistert av et Executive Board. EU-OSHA skal fortsatt ha et trepartssammensatt styre med representanter fra medlemsstatenes myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og EU-kommisjonen.

Det er tatt inn en bestemmelse (artikkel 8 nr 4) i den nye forordningen som åpner for at EFTA/EØS-landene (fortsatt) kan inviteres til å delta med felles trepartsrepresentasjon som observatører i EU-OSHAs styremøter.

Merknader
Norge har deltatt i EU-OSHA siden 2010. Før dette (fra 1999) deltok EØS/EFTA-statene på uformell basis i samarbeidet rundt kontoret. Deltakelsen skjedde da utenfor rammen av EØS-avtalen og medførte ikke kostnader for EØS/EFTA-statene, utover å dekke reise og opphold samt kostnader til deltakelse i de enkelte prosjektene de deltok i. I 2009 inviterte EU EØS/EFTA-statene formelt til å delta i byrået. Stortinget ga i 2010 sitt samtykke til at forordningen om EU-OSHA skulle innlemmes i EØS-avtalen, jf. Prop. 71 S (2009-2010).

Deltakelsen innebærer at Norge deltar fullt ut i kontorets styre med samme rettigheter og forpliktelser som EU-land, men uten stemmerett. Norges myndighetsrepresentant er fra Arbeidstilsynet, med en vara fra ASD. Videre deltar Norge med en arbeidsgiverrepresentant fra NHO og en arbeidstakerrepresentant fra LO. Norges representanter har fortsatt å delta på alle styremøter, selv om den nye forordningen ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

EØS/EFTA-statene forpliktet seg gjennom EØS-komitebeslutningen i 2009 til å bidra med et årlig tilskudd til Bilbao-kontorets drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 (1) litra a og Protokoll 2.

Norge har representasjon både i Management Board og varamedlemskap i Executive board. Arbeidstilsynets erfaring er at Norge sammen med partene og de Nordiske landene (inkl. EØS) gradvis har fått påvirket EU-OSHAs strategiske arbeid. Ifølge Arbeidstilsynet har flere av våre forslag til strategiske satsingsområder blitt tatt til etterretning av EU OSHA, eksempelvis knyttet til satsning på SMEs, digitalisering, effekt av virkemiddelbruk og spørreundersøkelsen om kreftfremkallende stoffer blant arbeidstakere. Vårt Focal Point, som er den operative delen av EU OSHA, har sammen med fagpersoner både fra Arbeidstilsynet og STAMI deltatt aktivt i faggrupper, seminarer og kampanjer organisert i regi av EU OSHA.

Vurdering
Arbeids- og sosialdepartementets vurdering er at Norge bør fortsette sin deltakelse i EU-OSHA på tilsvarende vis som i dag. Etter departementets vurdering bør forordningen derfor tas inn i EØS-avtalen på tilsvarende vis som tidligere forordning.

Innlemmelse av forordningen innebærer økonomiske forpliktelser for Norge, selv om de ikke antas å ville være særlig annerledes enn i dag. Kostnadene ved deltakelse i EU-OSHA knytter seg først og fremst til operasjonelle kostnader (årlig kontingent). På Arbeids- og sosialdepartementets budsjett er det de senere årene avsatt rundt 3,2 mill NOK til dekning av Norges utgifter til deltakelse i EU-OSHA. Med justering av kronekursen blir kontingenten på om lag 4 millioner kroner i 2020. Britisk uttreden av EU vil også kunne medføre en viss økning i den norske andelen av deltakelse. Behovet for samtykke fra Stortinget til å innlemme den nye forordningen er under vurdering. Som nevnt ga Stortinget i 2010 sitt samtykke til at (den opprinnelige) forordningen om EU-OSHA skulle innlemmes i EØS-avtalen, med de budsjettforpliktelser det da innebar.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 16. januar 2019 med virkning for EUs medlemsstater fra 20. februar 2019.

Rettsakten er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.