Den europeiske hovedplanen for lufttrafikkstyring: gjennomføringsbestemmelser om 'Common Project 1'

Tittel

(Under forberedelse) Kommisjonens gjennomføringsforordning om opprettelse av 'Common Project One' til støtte for gjennomføring av Den europeiske hovedplanen for lufttrafikkstyring i hehold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 550/2014, endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 409/2013 og oppheving av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 716/2014

(In preparation) Commission Implementing Regulation on the establishment of the Common Project One supporting the implementation of the European Air Traffic Management Master Plan provided for in Regulation (EC) No 550/2004 of the European Parliament and of the Council, amending Commission Implementing Regulation (EU) No 409/2013 and repealing Commission Implementing Regulation (EU) No 716/2014

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 13.10.2020

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.10.2020)

Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 550/2004 - «tjenesteytingsforordningen», en av de fire "Single European Sky"-basisforordningene - er gjennomført i norsk rett i forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom.

(EF) nr. 550/2004 åpner i artikkel 15a for at kommisjonen kan fastsette såkalte fellesprosjekter («common projects») for å støtte gjennomføringen av den europeiske «ATM Master Plan», som gjerne er omtalt som veikartet for å få utvikling og forskning på luftrafikkstyringsområdet (ATM-området) over i praktisk iverksettelse.

I 2013 vedtok kommisjonen en gjennomføringsforordning, forordning (EU) nr. 409/2013, som satte rammene for hvordan slike fellesprosjekter skulle gjennomføres («fellesprosjektforordningen»).

I 2014 vedtok kommisjonen så forordning (EU) nr. 716/2014 om opprettelse av et felles forsøksprosjekt («Pilot Common Project»/PCP). Gjennom PCP ble det nedfelt seks forskjellige såkalte «funksjonaliteter» som skulle utplasseres/iverksettes på en rekke forhåndsdefinerte lufttrafikktjenesteenheter/lufthavner i Europa. De seks funksjonalitene var (på engelsk):

1. Extended Arrival Management and Performance Based Navigation in the High Density Terminal Manoeuvring Areas;

2. Airport Integration and Throughput;

3. Flexible Airspace Management and Free Route;

4. Network Collaborative Management;

5. Initial System Wide Information Management;

6. Initial Trajectory Information Sharing.

En senere gjennomgang av PCP har vist at ikke alle funksjonalitetene var modne i en slik grad at man fikk en synkronisert implementering av dem på felleseuropeisk nivå. Kommisjonen har derfor kommet til at PCP bør videreføres i form av et tydeligere og mer kravsfokusert regelverk i en ny forordning, heretter omtalt som «Common Project One» (CP1).

I CP1 vil man fortsatt søke å gjennomføre iverksettelsen av de seks definerte funksjonalitetene. Man tar imidlertid høyde for at enkelte ATM-funksjoner eller underfunksjonaliteter som er viktige komponenter for et fellesprosjekt, kanskje ikke er klare for bruk på tidspunktet når forordningen trer i kraft. For å sikre en helhetlig gjennomføring av funksjonalitetene, og opprettholde tidsmessig momentum, blir det foreslått å sette måldatoer for industrialisering og implementering av disse funksjonalitetene. (Med "industrialisering" menes at funksjonaliteten er standardisert og sertifisert, og klar til å bli anskaffet, installert og implementert. Med "implementering" menes at funksjonaliteten er implementert og klar til bruk.) En forutsetning er at om industrialiseringsprosessene ikke er vellykket fullført innen aktuell måldato, så bør disse funksjonalitetene trekkes ut av CP1 og vurderes for fremtidige prosjekter.

Dette er tenkt gjort slik at det fastsettes en dato som blir en absolutt tidsfrist for å vurdere om de aktuelle underfunksjonalitene er modne nok til å være en del av CP1. Denne datoen er forskjellig for de enkelte funksjonalitene/underfunksjonalitene, men settes ikke senere enn til 31. desember 2027.

---

Rent lovteknisk er den nye forordningen bygget opp slik at den er ment å erstatte forordning (EU) nr. 716/2014 om PCP. PCP-forordningen vil altså bli opphevet.

I tillegg gjør den nye forordningen en rekke endringer i fellesprosjektforordningen, (EU) nr. 409/2013. Endringene innebærer at en rekke definisjoner blir endret slik at de tilpasses den nye måten å jobbe med fellesprosjekter på, samt at en del nye definisjoner føyes til. Hovedendringen i fellesprosjektforordningen gjøres i artikkel 4, som omhandler formål og innhold. Her fremgår det spesielt at det for alle fellesprosjekter skal:

• Defineres en rekke karakteristikker:

- Teknisk og operasjonelt omfang

- Geografisk bruksområde

- De aktørene som skal implementere dem

- Krav til synkronisering

- Vesentlige forutsetninger

- Måldato for implementering

- Eventuell måldato for industrialisering

- Avhengige knytninger til andre funksjonaliteter/underfunksjonaliteter.

• Beskrives hvordan de anses klare for implementering.

• Settes krav til at alle funksjonaliteter/underfunksjonaliteter som ikke er ferdigutviklet ved vedtakelsen, skal være ferdigutviklet innen tre år.

• Besluttes at funksjonaliteter/underfunksjonaliteter som ikke er ferdigutviklet ved utløpet av måldatoen, skal trekkes fra det aktuelle fellesprosjektet.

• Foregå et samarbeid mellom SJU, EASA, Eurocae og industrien for å sørge for at måldatoer nås.

• Gjøres en kost/nytte-analyse, der positivt utfall kreves for at prosjektet skal aksepteres.

• Tas hensyn til Network Managers NSP (Network Strategy Plan) og NOP (Network Operation Plan).

Det beskrives også i forordene til utkastet til ny forordning at medlemsstatene bør benytte tilpassede sanksjoner mot aktører som ikke gjennomfører fellesprosjektene som forutsatt. Slike sanksjonsmuligheter er det hjemmel for i artikkel 9 i SES-rammeforordningen (EF) nr. 549/2004.

I et vedlegg til forordningsutkastet er de enkelte funksjonaliteter/underfunksjonaliteter beskrevet på en slik måte som definert i ny artikkel 4 til fellesprosjektforordningen, som vist ovenfor.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Utkastet til forordning innebærer at «PCP-forordningen» (EU) nr. 716/2014 oppheves, og at det blir gjort en rekke endringer i «fellesprosjektforordningen» (EU) nr. 409/2013.

Forordningen faller inn under det overordnede SES-regelverket, og det forutsettes derfor at vi også tar det inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Det fremgår eksplisitt av fortalen til forordningsutkastet at siden Oslo lufthavn, Gardermoen, er inkludert i listen over lufthavner som skulle implementere funksjonalitenene 1 og 2 etter «PCP-forordningen», så er det ønskelig at lufthavnen videreførerer denne implementeringen også under CP1 (tilsvarende står om Zürich lufthavn). Denne omtalen av norske forhold i fortalen til en EU-forordning er en noe uvanlig tilnærming fra kommisjonens side, men har trolig sammenheng med at man i PCP-forordningen eksplisitt nevnte Oslo (og Zurich) i listen over lufthavner som skulle implementere funksjonalitenene 1 og 2, men med forbehold om inkludering av forordningen i EØS-avtalen. Ved den nye forordningen står ikke Oslo (eller Zurich) på listen over lufthavner som skal implementere funksjonalitenene 1 og 2, men man forutsetter altså at dette løses ved at man gjør tilføyelser om at Oslo skal inkluderes når forordningen tas inn i EØS-avtalen.

Gjennomføring av den foreslåtte forordningen i norsk rett vil medføre behov for:

• endringer i forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom, som er den forskriften som gjennomfører «fellesprosjektforordningen» (EU) nr. 409/2013.

• oppheving av forskrift om gjennomføring av det første fellesprosjektet som støtter gjennomføringen av ATM-masterplan, siden det er denne forskriften som gjennomfører den foreslått opphevede «PCP-forordningen» (EU) nr. 716/2014.

I tillegg må den nye forordningen selv måtte gjennomføres, trolig ved at den tilføyes i forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom eller forskrift om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Funksjonalitetene i CP1 er altså en videreføring av funksjonalitetene i PCP. Disse funksjonalitetene må implementeres av lufttrafikktjenestene, men nå med tydeligere målkrav. Luftfartstilsynet er i prosess med å avklare opp mot Avinor Flysikring AS og Avinor AS hvilken betydning det nye regelverket vil få for deres implementering av funksjonalitetene.

Vurdering
En norsk posisjon til regelverket vil avklares når Luftfartstilsynet har fått diskutert med norske aktører, særlig Avinor Flysikring AS og Avinor AS.

Status
Foreløpig er det foreslåtte regelverket lagt ut på kommisjonens «Better Regulations Portal». Regelverksforslaget vil bli behandlet i Single Sky Committee (SSC) før det vedtas av kommisjonen. Forventet første drøftelse i SSC er på neste møte i slutten av november 2020.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Dokument (forberedende)
Dato
17.08.2020

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet