Europakommisjonen har ansett det som nødvendig å underlegge bruken av bakmonterte aerodynamiske innretninger visse begrensninger, av hensyn til sikkerheten for andre trafikanter og for å sikre samsvar med betingelsene for kombinert transport. I 96/53/EF artikkel 8b nr. 3 stilles det overordnede bruksmessige vilkår for ivaretakelse av disse hensynene. Implementeringsforordningens formål er å presisere hvilke begrensninger som gjelder og å sikre ensartet gjennomføring av kravene i 96/53/EF artikkel 8b nr. 3. Kommisjonen er i samme artikkel nr. 4 gitt delegert myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter med nærmere bestemmelser for å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av nr. 3.

Kommisjonen har nå presentert en implementeringsforordning om vilkår for bruk av aerodynamiske innretninger montert bak på lastebiler, slepvogner, påhengsvogner og semitrailere. Forordningen gjelder for lastebiler med tillatt totalvekt over 3 500 kg og for vogntog bestående av lastebil med slep- eller påhengsvogn og trekkvogn med semitrailer, samt for alle semitrailere, slepvogner og påhengsvogner som kan utstyres med bakmonterte aerodynamiske innretninger iht. 96/53/EF ny art 8b.

De nærmere vilkårene er plassert i forordningens vedlegg. Vilkårene er sortert under følgende 5 punkter:

• Innfesting på kjøretøy ("Attachment to vehicles") – Generelt krav om at utstyret i sammentrukket tilstand ikke skal kunne falle av samt å kunne motstå gitte påkjenninger uten å falle av eller klappe sammen. I utslått tilstand skal de tåle vindhastighet 90 km/t (tilsvarer full storm) uavhengig av vindretning og trykkforskjell 330 N/m² vinkelrett på utstyrets overflate uten å bli revet av.

• Utslåing ("Deployment") – Generelt krav om at utstyr skal kunne slås ut på en måte som er trygg for sjåføren og at utstyret ikke skal kunne slås ut utilsiktet. Utstyr som er lengre enn 500 mm skal ikke kunne slås ut som følge av kjøretøyets hastighet alene.

• Bruksvilkår knyttet til kombinert transport – Begrensninger på hvilke dimensjoner utstyret kan tilføye kjøretøy/vogntog i sammenslått tilstand, satt til 200 mm ekstra lengde og 2 600 mm total bredde, samt begrensning på bredde under bruk satt til 2 650 mm. Utstyret kan heller ikke stikke nedenfor lastegulvet i kjøretøyet.

• Bruksvilkår knyttet til veginfrastruktur – Sporingskravet i 96/53/EF skal overholdes. Videre begrensninger på mulighetene til å benytte utstyret i tettbygd strøk. Det gis også rundt formulerte krav om at utstyret, uavhengig av om det er utslått eller sammenslått, ikke skal redusere virkningen til underkjøringshinderet og ikke dekke for lys, blinklys, kjennemerker og annen påkrevd merking. Utstyret skal i tillegg ikke ha utstikkende deler, som kan treffe myke trafikanter, og generelt ikke innebære risiko for andre trafikanter.

• Godkjenning og kontroll av kjøretøyene – krav om at utstyr som er lengre enn 500 mm skal typegodkjennes, og at utstyret og deres festeanordninger skal kontrolleres ved trafikkontroll langs veg.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forslaget er hjemlet i artikkel 91 om transport i Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU).

Nasjonalt er generelle bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for bruk av kjøretøy på offentlig veg i Norge regulert i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy kapittel 5. Forskriftens kapittel 5 gjennomfører også direktiv 96/53/EF, som er hjemmelen til denne implementeringsforordningen. Tillatte vekter og dimensjoner på den enkelte vegstrekning er for øvrig gitt i vegliste for riksveger (forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og modulvogntog på riksveg (vegliste riksveg), og i forskrifter om veglister for fylkes- og kommunale veger for hvert fylke. Veglistene kommer i ny utgave to ganger per år.

Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige
Kravet om at bakmonterte aerodynamiske innretninger og deres festeanordninger skal undersøkes (som del av periodiske kjøretøykontroller og trafikkontroll av kjøretøy langs veg) vil få visse konsekvenser for Statens vegvesen. Kontroll av aerodynamisk utstyr er allerede være dekket i dagens kontrollinstruks for PKK, men bransjen må informeres om hvilke krav som gjelder for slikt utstyr for å opprettholde en enkel kontroll. Kontroll av aerodynamisk utstyr vil også måtte tilføyes som kontrollpunkt i instruks for trafikkontroll, både mht utstyrets dimensjoner og overholdelse av de øvrige kravene i forordningen. Kontroll av utstyret kommer i tillegg til de forhold som i dag kontrolleres. Statens vegvesens utekontrollører vil måtte læres opp i kontroll av utstyret. Konsekvensene vil kunne dekkes innenfor Statens vegvesens gjeldende budsjettrammer.

Administrative og økonomiske konsekvenser for private
Påmontert utvendig utstyr kontrolleres allerede i dag ifm. periodisk kjøretøykontroll. Endringen vil innebære at kontrollorganbransjen må sette seg inn i hvilke nye krav som gjelder for slikt utstyr. Kostnaden antas å være ubetydelig.

Forslaget anses som EØS-relevant og akseptabelt.

Vurdering
Selve adgangen til å benytte bakmonterte aerodynamiske innretninger er regulert i direktiv 96/53/EF, som senest ble vedtatt endret ved endringsdirektiv 2015/719/EU (se EØS-notat om endringsdirektiv 2015/719/EU, der forslaget om adgangen til å benytte aerodynamiske innretninger ble ansett som positivt). I det følgende vurderes derfor kun bestemmelsene i implementeringsforordningen.

Vegdirektoratet er positive til at Kommisjonen, via gjennomførelsesrettsakter, gir detaljerte bestemmelser for å sikre lik regulering av og ivaretakelse av de forhold som fremgår av 96/53/EF ny artikkel 8b. Vegdirektoratet vurderer det også som positivt at aerodynamisk utstyr, som stikker ut mer enn 500 mm skal være typegodkjent. Forordning 1230/2012/EU om masser og dimensjoner ved godkjenning, setter grensen ved 500 mm. Denne uoverenstemmelsen antas imidlertid å bli ivaretatt ved de kommende endringene i 2007/46/EF, som bl.a. varsles i 96/53/EF art. 8b nr. 2. Saken står t.o. på agendaen for møte i MVWG Sub-group on Masses and Dimensions 19. oktober 2015.

Norge har mange svingete og svært kuperte vegstrekninger. Det anses derfor som svært viktig at kravene til manøvrering og sporing overholdes. Vegdirektoratet mener det er hensyntatt i forslaget. I de tilfeller der bruk av slikt utstyr fører til fremkommelighetsmessige utfordringer på enkeltveger, gir artikkel 7 i direktiv 96/53/EF nasjonale myndigheter kompetanse til å kreve at utstyret slås sammen/forby bruk av slikt utstyr.

Vegdirektoratet mener for øvrig at vilkårene er svært rundt formulert, f. eks. punkt 2 fjerde avsnitt om at føreren trygt skal kunne operere utstyret manuelt under alle omstendigheter og punkt 4 siste avsnitt om at utstyret ikke skal utgjøre en risiko for andre trafikanter. Avhengig av hvordan de typegodkjenningsmessige kravene blir utformet, antar Vegdirektoratet at det i stor grad vil bli overlatt til medlemsstatenes og kontrollørenes skjønn å avgjøre hvorvidt slike krav er oppfylt.

Samferdselsdepartementet deler Vegdirektoratets vurderinger.

Forslaget anses som EØS-relevant og akseptabelt.

Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.

Status
Europakommisjonen presenterte forslaget 7. juli 2015. Forslaget ble kort behandlet i Road Transport Committee (RTC) 30. juni 2015. Medlemsstatene ble på dette møtet også invitert til å komme med innspill til forslaget innen 15. september 2015. Norge avga ikke noe innspill til forslaget da. Kommisjonen forventer et standpunkt i komitemøtet 30. oktober 2015, slik at gjennomføringsrettsakten kan vedtas rundt årsskiftet 2015-2016.