Bruk av verk uten kjent opphav

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Sakstype: Direktiv

Behandlende organ: Europaparlamentet og Rådet: behandler nye forslag

Saksområde: Immaterielle rettigheter (EØS-avtalens vedlegg 17)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.1.2012)

Sammendrag av innhold
Direktivforslaget gjelder digital tilgjengeliggjøring av vernede verk i trykket form som museer, arkiver, bibliotek og undervisningsinstitusjoner har i sine samlinger, samt film og audiovisuelle verk som finnes i filmarkiv og program i allmennkringkasternes arkiver. Slik tilgjengeliggjøring krever samtykke fra rettighetshavere. Direktivforslaget tar sikte på å løse det problem det er for disse institusjonene når et verk er et såkalt hitteverk, det vil etter direktivets definisjon si at opphavsmannen enten ikke er kjent, eller ikke kan finnes, til tross for omfattende søk.

Forslaget gir institusjonene rett til å tilgjengeliggjøre hitteverk til bruk i sin allmenne virksomhet, når det er gjennomført grundig søk etter opphavsmannen i relevante kilder i det landet der verket først ble publisert eller offentligliggjort. For verk i allmennkringkasternes samlinger (audiovisuelle verk, lyd- og bildeopptak) gjelder direktivet verk som er produsert før 31.12.2002. Det er opp til medlemslandene å definere aktuelle kilder for søk, og direktivet gir anvisning på visse kilder som det i alle fall skal søkes i. Søket skal registreres i allment tilgjengelige registre. Verket får da status som hitteverk i hele EØS-området. Bruken av verket kan skje vederlagsfritt. Dersom opphavsmannen melder seg, opphører verkets status som hitteverk.

Til bruk som går ut over institusjonens allmenne formål, for eksempel tilgjengeliggjøring for kommersielle formål, kan hitteverk brukes mot vederlag etter forhandling med relevant rettighetshaverorganisasjon. Også i disse tilfellene skal det føres registre over hitteverk og gjennomførte søk. Midler skal avsettes i minst fem år for eventuell utbetaling til opphavsmannen, dersom han melder seg. Etter utløpet av perioden kan midlene anvendes slik medlemsstatene bestemmer.

Merknader
Direktivetforslaget antas å være EØS-relevant.

Etter norsk rett kan institusjoner som er omfattet av direktivet inngå avtale om bruk av vernede verk med en relevant rettighetshaverorganisasjon. Denne avtalen blir etter loven gjeldende også for bruk av verk av ikke-representerte opphavsmenn - dvs. også for bruk av hitteverk. Direktivforslaget sier i fortalen (pkt. 20) at eksisterende avtalelisensordninger kan fortsette, men avviser dem som grunnlag for grenseoverskridende tilgjengeliggjøring fordi de ikke har krav om grundig søk etter opphavsmannen før bruk av verket.

Det er foreløpig usikkert hvor omfattende endringer i åndsverkloven som vil bli nødvendige dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen. For Norges del vil disse spørsmål naturlig inngå i den helhetlige revisjonen av åndsverkloven som Kulturdepartementet er i gang med. De økonomiske og administrative konsekvensene for myndigheter og borgere/foretak er også usikre.

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget vil bli behandlet i Spesialutvalget for immaterialrett. EFTA-posisjon er utarbeidet.

Status
Kommisjonens forslag ble publisert 24. mai 2011. Forslaget er til behandling i Kommisjonen.