Biproduktforordningen om produkter som ikke er beregnet for humant konsum (fra 2011)

Ansvarlig departement: Landbruks- og matdepartementet

Sakstype: Forordning

Behandlende organ: EFTA/EØS: vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Saksområde: Mattrygghet: veterinære forhold (EØS-avtalens vedlegg 1.1)

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.4.2011)

Sammendrag av innhold
Rettsakten opphever dagens biproduktforordning (EF) nr. 1774/2002. En gjennomføringsforordning er nå under utarbeidelse i arbeidsgruppen under Kommisjonen. Gjennomføringsforordningen vil hovedsakelig bestå av vedlegg, og vil gi nærmere bestemmelser til hovedforordning (EF) nr. 1069/2009. Bestemmelser om eksempelvis metoder og mikrobiologisk testing vil bli beskrevet i gjennomføringsforordningen. Denne må bli klar til hovedforordningen trer i kraft i EU den 4. mars 2011.

Tilleggstekst vedrørende tilpasningstekster er lagt til under overskriften "vurdering" den 6 januar 2011. Bortsett fra denne tilleggsteksten er notatet tidligere vurdert og godkjent i helhet.

Del I
Generelle bestemmelser

Omfang
Forordning (EF) nr. 1069/2009 har i hovedsak samme virkeområde som dagens biproduktsforordning. Virkeområdet er utvidet til å omfatte transitt av biprodukter. I dag er dette unntatt.

Det er også nytt at følgende materiale ikke omfattes av forordningen:

- Skalldyr hvor bløtvevet er fjernet

- Ekskrementer og urin som ikke er husdyrgjødsel. Dette innebærer at ekskrementer fra oppdrettsfisk ikke er omfattet av forordningen, da dette ikke regnes som husdyrgjødsel.

- Materiale som oppstår ved sløying av fisk på fiskebåter. Men det er nytt at fisk som inneholder parasitter eller har andre tegn på sykdom omfattes av forordningen. Slikt materiale kan imidlertid dumpes over bord inntil det eventuelt lages egne regler for dette.

Definisjoner
Det har kommet til en del nye definisjoner, blant annet:

- Produksjonsdyr ("farmed animal") inkluderer også hest.
- Akvatiske dyr er definert som fisk, bløtdyr og krepsdyr.
- Virksomhet ("establishment") omfatter ikke fiskebåter.
- Aktør ("operator") omfatter alle som har ansvar for animalske biprodukter, inkludert de som transporterer og handler med biprodukter.

Det er også tatt i bruk et nytt begrep, avledede produkter ("derived products"). Dette innbefatter alle produkter som har vært gjennom en eller flere behandlingsmetoder, omforminger eller behandlingstrinn.

Medlemsstatenes og aktørenes ansvar
Artikkel 4 inneholder en ny bestemmelse som presiserer at det er aktørene som har ansvaret for at biproduktene blir håndtert og behandlet i henhold til forordningen. Videre står det at medlemsstatene skal overvåke og kontrollere at kravene i forordningen etterleves. Kontroll etter biproduktregelverket faller innenfor virkeområdet til den generelle kontrollforordningen (forordning (EF) nr. 882/2004), og denne er nevnt i fortalen til forordning (EF) nr. 1069/2009. Medlemsstatene skal også sikre at det finnes et tilstrekkelig system som sikrer at biproduktene samles inn, identifiseres og transporteres uten forsinkelse og at de blir bearbeidet, brukt og bortskaffet i henhold til forordningen.

Det er litt usikkert hvor vidtfavnende dette myndighetskravet skal tolkes, men i dagens forordning finnes en lignende formulering i artikkel 3, hvor det står at "EØS-statene skal, enten hver for seg eller sammen, sikre at det foreligger egnede ordninger, og at det finnes tilstrekkelig infrastruktur til å sikre at kravene i nr. 1 overholdes". Kravene i nevnte nr.1 er at animalske biprodukter skal samles inn, transporteres, lagres, håndteres, bearbeides, destrueres, omsettes, eksporteres, sendes i transitt og brukes i samsvar med denne forordning. Statens Landbruksforvaltning som finansierer deler av dagens system for henting av kadaver, har allikevel tidligere uttalt at etter deres oppfatning påfører ikke denne formuleringen dem noen ekstra forpliktelser for transport av kadaver.

Sluttpunkter
Et nytt prinsipp er innføringen av sluttpunkter. Et sluttpunkt kan bestemmes for et avledet produkt som ikke lenger utgjør noen risiko for dyre- eller folkehelsen. Hvis et slikt produkt har nådd sitt sluttpunkt, kan det omsettes uten videre restriksjoner eller krav. Enkelte produkter, som kosmetikk og medisinske og diagnostiske produkter, har allerede blitt definert som sluttpunkt. Kjæledyrfôr kan også omsettes fritt såfremt det er produsert i henhold til forordningen. Andre avledede produkter kan defineres som sluttpunkt forutsatt at de ikke benyttes som fôr til produksjonsdyr (med unntak av pelsdyr) eller spres på mark hvor slike dyr kan beite. I tillegg må de oppfylle kravene som stilles til sikre opphavskilder, sikker behandling og sikker sluttbruk (artikkel 36 til 39). Gjennomføringsforordningen kan gi mer detaljerte regler om disse kravene.

Kategorisering
Det er ikke gjort noen vesentlige endringer i definisjonen av kategori 1 materiale (kategorien det er størst risiko ved). Definisjonen av kategori 2 materiale har fått noen mindre tilføyelser - blant annet er foster og eggceller, embryo og sæd som ikke brukes som avlsmateriale kategori 2. Dette gjelder også kyllinger som har dødd før klekking. I tillegg er produkter som ikke er egnet for konsum på grunn av fremmedlegemer kategori 2.

Det er endringer og presiseringer av hva som er kategori 3 materiale. Dyr som har gått gjennom en ante-mortem kontroll før slakt, men som senere ikke er funnet egnet til humant konsum er kategori 3, så fremt de ikke viser tegn til smittsom sykdom. Dette gjelder også deler av dyrene, som fjørfehoder, grisebust, fjær, huder og skinn. Fôr som ikke lenger er egnet for fôring av kommersielle årsaker, er også kategori 3. Virvelløse dyr er kategori 3. Det samme gjelder daggamle kyllinger som avlives av kommersielle årsaker. Det er også viktig å merke seg at akvatiske dyr som ikke viser tegn på sykdom er kategori 3. Dette kan også inkludere dyr som dør uten å være slaktet. Det vil bety at oppdrettsfisk som dør på grunn av alger eller tekniske problemer ved anleggene, vil være kategori 3. Det kan bli problematisk å finne et godt skille mellom selvdød fisk som er kategori 2 materiale og selvdød fisk som er kategori 3 materiale. Mattilsynet vurderer å lage retningslinjer for kategorisering av disse fiskebiproduktene.

Håndtering og bruk av kategoriene
Det er ikke store endringer av tillatt håndtering og bruk av materiale i de ulike kategoriene. Men for alle tre kategoriene er det føyd til at biproduktene også kan brukes i fremstillingen av avledede produkter i henhold til artikkel 33, 34 og 36. Det vil si at de kan brukes i medisinske/diagnostiske produkter eller i andre produkter som ikke skal brukes som fôr eller jordforbedringsmiddel. I tillegg kan alle tre kategorier brukes som drivstoff til forbrenning.

Håndtering og bruk av kategori 1 materiale er som i dagens regelverk. Bruk av kategori 2 materiale er også stort sett det samme, men materiale fra akvatiske dyr kan ensileres, komposteres eller omdannes til biogass. Dette gjelder også for materiale fra akvatiske dyr fra kategori 3. Medlemsstatene kan benytte nasjonale regler for ensilering av akvatisk materiale frem til det lages egne regler om dette. Det er enkelte andre endringer for bruk av kategori 3 materiale, bl.a. kan myndighetene selv bestemme hvordan skall fra skalldyr og eggeskall skal håndteres. Det er også klargjort at kategori 3 materiale som skal brukes til fôr (unntatt det som går til rått kjæledyrfôr), skal bearbeides, og det skal ikke benyttes hvis det er ødelagt eller fordervet og kan føre til helserisiko.

Fôring
Det er de samme restriksjonene for bruk av husholdningsavfall til dyrefôr og forbud mot kannibalisme som tidligere. Kategori 2 materiale kan fortsatt fôres til bl.a. pelsdyr. Det er derimot nytt at kategori 2 materiale også kan brukes som fôr til hunder og katter på omplasseringssentre. Hele skrotter hvor SRM (spesifisert risikomateriale) ikke er fjernet, samt skrotter fra zoodyr kan brukes som fôr til zoodyr.

Unntak
Unntak fra kravene til håndtering og avhending kan fortsatt i bestemte tilfeller tillates av myndighetene i de enkelte medlemsstatene. Eksempler på dette er nedgraving av kjæledyr og nedgraving av kadaver i fjerntliggende områder. Forordningen innebærer at kompetent myndighet selv kan velge om de ønsker å gjøre unntak i en del nye tilfeller:

-nedgraving av hest, ikke bare kjæledyr

-nedgraving eller brenning av materiale kategori 1, 2 og 3 i enkelte områder hvis tilgang til området ikke er praktisk mulig eller hvis ferdsel i området vil føre til fare for liv og helse av geografiske eller klimatiske grunner

-benyttelse av andre metoder enn nedgraving og brenning i tilfeller hvor det er snakk om kun små mengder kategori 2 og 3 materiale. Hva dette vil si i praksis vil bli nærmere bestemt i gjennomføringsforordningen

-nedgraving eller brenning av bier og biprodukter fra apikultur

I Norge er det i forurensningslovgivningen et generelt forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall (jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall). Dette forbudet kan legge begrensninger på mulighetene for nedgraving.

Del II
Krav til aktørene

Informasjon
Detaljerte bestemmelser om handelsdokumenter og bruken av disse, vil følge av gjennomføringsforordningen. Det samme gjelder hvilken type informasjon aktørene plikter å gjøre tilgjengelig for myndighetene. Det kan brukes eksempelvis alternative elektroniske systemer i stedet for handelsdokumenter på papir.

Registrering og godkjenning
Alle aktører skal registreres av myndighetene og skal oppgi hvilken kategori biprodukter de håndterer og hvilken type virksomhet de driver. Med aktører forstås den personen som er ansvarlig for håndteringen av biprodukter. Dette inkluderer transportører, de som handler med biprodukter og spesielle brukere (de som benytter biprodukter til eksempelvis spesielle fôringsformål eller forskning). Det er ikke krav til registrering hvis aktiviteten allerede er godkjent eller registrert etter hygieneregelverket. Virksomheter som skal godkjennes, trenger heller ikke å registreres.

Hver medlemsstat skal lage lister over alle godkjente og registrerte aktører, og listene skal gjøres tilgjengelige for de andre medlemsstatene. Alle aktører som er godkjent eller registrert, skal tildeles et virksomhetsnummer.

Det er noen endringer for hvilke virksomheter som må godkjennes. Oljekjemiske anlegg nevnes ikke lenger, heller ikke tekniske anlegg. I stedet beskrives det hvilke typer aktiviteter som krever godkjenning. Eksempelvis må virksomheter som produserer organisk jordforbedringsmiddel godkjennes. Det samme gjelder bruken av biprodukter og avledede produkter som drivstoff til forbrenning. Lagring av fôr må godkjennes, med mindre virksomheten er registrert eller godkjent etter fôrhygieneforordningen.

Det er også gitt noen bestemmelser for hvordan animalske biprodukter skal håndteres i virksomheter som er godkjent/registrert etter hygieneregelverket.

Internkontroll
Virksomheter som bearbeider animalske biprodukter, bruker biprodukter til biogass- og komposteringsanlegg, håndterer mer enn én kategori biprodukter eller produserer kjæledyrfôr, skal ha en internkontroll og prosedyre basert på HACCP-prinsippene. Myndighetene skal oppmuntre til utvikling av nasjonale retningslinjer for god praksis og spesielt for bruk av HACCP.

Organisk jordforbedringsmiddel
De grunnleggende kravene til omsetning av jordforbedringsmidler er beskrevet i artiklene. Dette innebærer at kjøttbeinmel som skal brukes som jordforbedringsmiddel, skal blandes ut med en komponent som hindrer at det kan brukes til fôr, med mindre innpakningen eller sammensetningen ekskluderer bruk til fôr. Mer detaljerte krav vil bli beskrevet i gjennomføringsforordningen.

Kjæledyrfôr
Kjæledyrfôr skal fortsatt i hovedsak produseres av kategori 3 materiale. Det er nytt at importert kjæledyrfôr også kan være produsert av kategori 1 materiale, nærmere bestemt stamme fra dyr som har fått hormonbehandling. Dette gjelder kun importert fôr, og er sannsynligvis en konsekvens av at det er vanlig med hormonbehandling i land utenfor EØS. Gjennomføringsforordningen kan lage nærmere regler for omsetning av slikt fôr.

Import og eksport - tredjeland
Prinsippene som gjelder ved import og eksport, er beskrevet i mer detaljert enn i dag. Eksempelvis kan gjennomføringsforordningen beskrive nærmere vilkår for import og transitt av kategori 1 og kategori 2 materiale og for produkter avledet fra slikt materiale. Det samme gjelder for eksport. Det er ikke tillatt å eksportere biprodukter til andre land for forbrenning eller deponering.

Del III
Myndighetskontroll og avsluttende bestemmelser

Prosedyre for godkjenninger
Hvordan myndigheten skal gå frem i en godkjenningsprosess er beskrevet mer detaljert enn tidligere. Grunner for å suspendere eller trekke tilbake godkjenning beskrives også.

Samhandel
Hvis kategori 1 eller kategori 2 materiale eller kjøttbeinmel eller fett fra kategori 1 og kategori 2 materiale skal sendes til en annen medlemsstat, skal myndighetene i mottakerstaten informeres. Mottakerstaten kan deretter velge å godta eller å avvise forsendelsen. Eventuelt kan de godta forsendelsen på visse betingelser. I dag kreves det aksept fra mottakerstaten ved forsendelser av kategori 1 og 2 materiale, alle bearbeidede produkter fra kategori 1 og 2 materiale, i tillegg til kategori 3 bearbeidede proteiner. Det ser altså ut til at mottakerstaten må akseptere flere forsendelser enn tidligere.

Informasjon om forsendelser av slikt kategori 1 og 2 materiale, i tillegg til kategori 3 bearbeidede proteiner, skal fortsatt meldes i TRACES.

Merknader
Rettsakten krever forskriftsendringer. Dagens forskrift 27. oktober 2007 nr. 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum må oppheves og erstattes med en ny forskrift.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Det er per i dag ikke mulig å si noe om det fulle omfanget av administrative og økonomiske konsekvenser. Dette vil ikke bli klart før gjennomføringsforordningen vedtas, siden det er her man vil finne alle detaljene om bearbeidingsmetoder og detaljerte krav til virksomhetene og til myndighetene. Det er vanskelig å si noe om hvilke konsekvenser eksempelvis innføringen av sluttpunkter vil ha før sluttpunktene har blitt nærmere beskrevet i gjennomføringsforordningen.

Det er imidlertid enkelte ting som er klare allerede nå:

Flere virksomheter enn tidligere må innføre internkontroll basert på HACCP-prinsippene. Dette gjelder i første rekke biogass- og komposteringsanleggene.

Flere virksomheter, inkludert transportører, må registreres/godkjennes av Mattilsynet. Alle disse må også få virksomhetsnummer og skal listeføres og gjøres tilgjengelig for andre medlemsstater. Det er også enkelte nye kategorier av virksomheter. Dette vil kreve ressurser hos tilsynspersonellet, og MATS må oppdateres for å ta høyde for det nye regelverket.

Håndtering av kategori 2 biprodukter fra akvatiske dyr er et problem for næringen i dag. De nye definisjonene vil gjøre at mer materiale kan kategoriseres i kategori 3, noe som vil kunne føre til besparelser.

I tillegg er det åpnet for større fleksibilitet og større grad av egenbestemmelse for medlemsstatene når det gjelder håndtering og bruk av biprodukter fra akvatiske dyr. Dette kan føre til besparelser, men dette vil avhenge av bestemmelsene i gjennomføringsforordningen.

Hvis Mattilsynet tillater det, åpnes det for at flere dyr kan fôres med kategori 2 materiale, og for at dyr i zoologisk hage kan fôres med kategori 1 materiale (hele skrotter med SRM). Dette vil være en ren nasjonal bestemmelse. Det er nok begrenset hvilke besparelser for næringen dette vil medføre.

Det som kan medføre besparelser for enkeltaktører, er bestemmelsen om unntak for små mengder biproduktmateriale. Hva som menes med en liten mengde, vil bestemmes mer konkret i gjennomføringsforordningen.

Bestemmelsen om utblanding av kjøttbeinmel som skal brukes til jordforbedringsmiddel, vil føre til kostnader for næringen, spesielt for Norsk Protein. Et slikt påbud om utblanding av kjøttbeinmel er allerede utredet på nasjonalt grunnlag og et forskriftsutkast ble sendt på høring av Mattilsynet i november 2009 med høringsfrist 5. februar 2010. LMD besluttet i juni 2010 at det er hensiktsmessig å avvente med å fastsette norske bestemmelser om utblanding av kjøttbeinmel til den nye biproduktforordningen er på plass. Dette var i tråd med Mattilsynets anbefaling etter gjennomført høring.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Norge har fulgt utviklingen av forordningen og har gitt innspill underveis, også mens den ble behandlet i Rådet via kontakt med andre medlemsland. Forslaget om å inkludere biprodukter fra fiske på havet er nå delvis lagt på is, inntil man får risikovurderinger fra EFSA. En slik regulering vil kunne skape betydelige utfordringer for norsk fiskerinæring.

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Nedenforstående tekst er tilpasningstekster og er en endring av det opprinnelige EØS notatet. Bortsett fra denne teksten er notatet i helhet vurdert og godkjent tidligere.

På det tidspunktet EØS-notatet ble utarbeidet i begynnelsen av 2010 var det ingen indikasjoner på at innlemmelsen av forordningen ville bli forsinket. Det ble derfor ikke fremmet forslag til tilpasningstekster knyttet til tidsaspektet. I følge den siste informasjonen Mattilsynet har fått per desember 2010, har Island ennå ikke sendt standardarket til forordning (EF) nr. 1069/2009 tilbake til EFTA-sekretariatet. Det er nå svært sannsynlig at forordningen ikke vil bli innlemmet i EØS-avtalen innen 4. mars 2011 når den trer i kraft i EU.

Gjennomføringsforordningen med vedleggene til den nye biproduktforordningen (SANCO/7066/2010) ble vedtatt på SCFCAH dyrehelse og dyrevelferd 11./12. oktober 2010. Den skal også tre i kraft 4. mars i EU. Gjennomføringsforordningen er ennå ikke publisert i Official Journal.

Det er svært viktig at hovedforordningen (forordning (EF) nr. 1069/2009) ikke tas inn i og trer i kraft i EØS-avtalen før gjennomføringsforordningen (SANCO/7066/2010). Ikrafttredelsen for begge rettsaktene i EU er 4. mars 2011. Innlemmelsen av begge rettsaktene i EØS-avtalen vil etter all sannsynlighet nå være etter 4. mars 2011. Det er på denne bakgrunnen at Mattilsynet nå foreslår tilpasningstekster til forordning (EF) nr. 1069/2009.

Alternative 1 - If Regulation (EC) No 1069/2009 and the Implementation Regulation (SANCO/7066/2010) are incorporated into the EEA Agreement on the same day

The date referred to in Article 53 shall for the EFTA States be three months following the date of entry into force of the EEA Joint Committee Decision incorporating Regulation (EC) No 1069/2009 into the EEA Agreement.

The date referred to in Article 54 shall for the EFTA States be the date of entry into force of the EEA Joint Committee Decision incorporating Regulation (EC) No 1069/2009 into the EEA Agreement.

The date referred to in Article 55 shall for the EFTA States be the date of entry into force of the EEA Joint Committee Decision incorporating Regulation (EC) No 1069/2009 into the EEA Agreement.

Alternative 2 - If Regulation (EC) No 1069/2009 and the Implementation Regulation (SANCO/7066/2010) are not incorporated into the EEA Agreement on the same day

SANCO/7066/2010 implements and elaborates on Regulation (EC) No 1069/2009. The two regulations are a package that replaces the present Animal By-product Regulation (EC) No 1774/2002 in EU on March 4th 2011. It is therefore imperative that both regulations enter into force in the EEA Agreement on the same date even if they are not incorporated in the EEA Agreement on the same day. The following amendments will ensure a simultaneous entry into force:

The date referred to in Article 53 shall for the EFTA States be three months following the date of entry into force of the Regulation (EC) No 1069/2009 in the EEA Agreement.

The date referred to in Article 54 shall for the EFTA States be the date of entry into force of Regulation (EC) No 1069/2009 in the EEA Agreement.

The date referred to in Article 55 shall for the EFTA States be the date of entry into force of Regulation (EC) No 1069/2009 in the EEA Agreement.

The date referred to in Article 56 shall for the EFTA States be the date of entry into force of the EEA Joint Committee Decision incorporating Regulation (EU) No xxxx (implementation regulation SANCO/7066/2010) into the EEA Agreement.

I tillegg til ovennevnte tilpasningstekster pga tidsforsinkelsen er det i forordning (EF) nr. 1069/2009 henvisninger til to andre rettsakter som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 1069/2009 art 16 (f) viser til forordning (EF) nr. 834/2007 og art 21 (4) viser til direktiv 2008/98/EF. Disse to rettsaktene er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen per januar 2011, selv om standardskjemaene for begge rettsaktene ble returnert til EFTA-sekretariatet i 2008.

Miljøverndepartementet har den 04.01.2011 informert Mattilsynet om at alle EFTA-landene hadde ved slutten av året 2010 sendt inn standardskjema for direktiv 2008/98/EF. MD fikk utkast til EØS-komitébeslutning for direktiv 2008/98/EF til gjennomgang rett før jul, og det er forventet at saken kommer opp til behandling i EØS-komitéen om kort tid. Det bør følgelig ikke være et problem med henvisningen til direktiv 2008/98/EF, da det ventes at direktivet kommer inn i EØS-avtalen før forordning (EF) nr. 1069/2009.

Det kan likevel være nødvendig å få inn en midlertidig tilpasningstekst ift henvisningen til forordning (EF) nr. 834/2007 i art 16(f). Det pågår fortsatt en del diskusjoner i departementene om tilpasningstekster til forordning (EF) nr. 834/2007 og det kan ta tid før forordningen kommer inn i EØS-avtalen. Mattilsynet har forstått at bruk av biodynamiske preparater er svært viktig for de få virksomheter som bruker preparatene. Per januar 2011 er det registrert 23 virksomheter med biologisk-dynamisk drift. Dersom forordning (EF) nr. 1069/2009 skal innlemmes i EØS-avtalen før forordning (EF) nr. 834/2007 vil det være nødvendig med en midlertidig tilpasningstekst for overgangsperioden. Mattilsynet foreslår følgende tilpasningstekst i tillegg til de nevnt over:

In Article 16(f) the reference to Article 12(1)(c) of Regulation (EC) No 834/2007 shall be read as a reference to Regulation (EEC) No 2092/91 Annex I A number 2.3 second sentence until the date of entry into force of the EEA Joint Committee Decision that repeals Regulation (EEC) No 2092/91.

Status
Rettsakten er vedtatt og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

EØS-notatet var oppe til behandling i SUMP 14.1.2010 og 17.2.2011 (tilpasningstekst)