Betalingstjenestedirektivet (revisjon)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366 av 25. november 2015 om betalingstjenester i det indre marked om endring av direktiv 2002/65/EF, 2013/36/EU og 2009/110/EF og forordning (EU) nr. 1093/2010, og oppheving av direktiv 2007/64/EF

Directive (EU) 2015/2366 of the European Parliament and of the Council of 25 November 2015 on payment services in the internal market and amending Directives 2002/65/EC, 2013/36/EU and 2009/110/EC and Regulation (EU) No 1093/2010, and repealing Directive 2007/64/EC

Siste nytt

Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 7.2.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.11.2017)

Formålet med direktivet er å modernisere regelverket i tråd med utviklingen i markedet, åpne opp for nyskapning på området, samt å fremme sikrere tekniske betalingsløsninger. Videre er målet å øke forbrukernes valgfrihet og redusere kostnadene ved bruk av betalingstjenester.

Direktivet endrer direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere, e-pengedirektivet, gjør en mindre endring i CRD IV (kun endring i referanse) og opphever det første betalingstjenestedirektivet. De følgende endringene antas å være de vesentligste:

1. Større geografisk anvendelsesområde:

• Direktivets del 3 om informasjon som skal følge transaksjoner vil, med noen begrensninger, også gjelde for såkalte "one-leg transactions". Dette er transaksjoner hvor den ene betalingstjenestetilbyderen har sete i et EU-land, mens den andre betalingstjenestetilbyderen har sete utenfor EU-området.

2. Bredere anvendelsesområde

• Reglene i del 3 om informasjon som skal følge transaksjoner er foreslått utvidet til å gjelde transaksjoner i alle valutaer som gjennomføres mellom betalingstjenestetilbydere i EØS-området.

3. Unntak fra direktivets anvendelsesområde blir presisert/snevret inn:

• Unntaket for kommersielle agenter ("commercial agents")/ handelsagenter snevres inn, slik at unntaket bare gjelder agenter som opptrer på vegne av enten betaleren eller betalingsmottaker. Agenter som opptrer på vegne av begge to, vil ikke omfattes av unntaket.

• Det skal gis en mer presis definisjon av begrensede nettverk ("limited networks") som er i tråd med e-pengedirektivet. Det foreslås også å innføre en meldeplikt for aktører som potensielt omfattes av unntaket.

• Unntaket for telecom-operatører som er mellommenn og som tilføyer produktet en verdi skal snevres inn. Det foreslås at unntaket, på nærmere angitte vilkår, bare skal gjelde mikro-betalinger for digitalt innhold (ringetoner, musikk, spill, applikasjoner) og bare i de tilfeller der betalingstjenesten som ytes er et tillegg til aktørens kjernevirksomhet.

• Unntaket for uavhengige aktører som tilbyr minibanker foreslås slettet.

4. Snevrere unntak for betalingsforetak med begrenset tillatelse:

• Den øvre grensen for gjennomsnittlige månedlige overføringer for foretak med begrenset tillatelse foreslås satt ned fra 3 til 1 million Euro.

5. Harmonisering reglene om overvelting av gebyrer

• Reglene om overvelting av gebyrer («surcharging») harmoniseres ytterligere. Overvelting av gebyrer ved bruk av kort som er omfattet av MIF-forordningen (jf. eget EØS-notat) blir forbudt. For øvrig skal det være tillatt med overvelting oppad begrenset til selgerens faktiske kostnader knyttet til bruk av det aktuelle betalingsinstrumentet.

6. Direktivet vil også omfatte tredjemenn som tilbyr betalingstjenester:

• Såkalte tredjeparts betalingstjenesteytere ("third-party payment service providers", TPPs).

• TPP'er yter typisk

- Betalingsordretjenester ("payment initiation services"). Dette er en tjeneste som opererer mellom selgers/forhandlerens webside og kjøpers/forbrukers nettbank, og som skal være et alternativ til å betale med kredittkort. Transaksjonene gjennomføres vanligvis uten at TPP'en har rådighet over midlene.

- Kontoinformasjonstjenester ("account information services")

• Det foreslås at tredjeparts betalingstjenesteytere skal registreres, autoriseres og være under tilsyn, for å sikre forbrukerbeskyttelse, sikkerhet og ansvar for betalinger.

Av øvrige endringer som er foreslått nevnes:

• Det foreslås en meldeplikt for tilbydere som planlegger å yte tjenester som omfattes av unntaket for "begrensede nettverk". Meldeplikten skal inntre når omfanget av transaksjonene når en viss størrelse.

• Det foreslås tiltak for å forbedre samarbeid og kommunikasjon mellom de nasjonale tilsynsmyndighetene, spesielt i forbindelse med notifikasjon om foretak som ønsker å drive i et annet EØS-land i samsvar med direktivet. European Banking Authority gis fullmakt til å utarbeide retningslinjer og utkast til tekniske regulatoriske standarder ("draft technical regulatory standards") om visse emner. Det foreslås også å opprette en web-portal som kan sammenstille nasjonale registre og gi oversikt over autoriserte aktører i EØS-området.

• Det foreslås å begrense forbrukers tap ved misbruk eller andre uregelmessigheter som vedkommende har pådratt seg ved bruk av betalingstjenester. Grensen settes ned fra maksimum 150 EUR til 50 EUR.

Merknader
Gjennomføring av direktivet vil medføre behov for endringer i finansavtaleloven, finanstilsynsloven, betalingssystemloven, finansforetaksloven og enkelte forskrifter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er ventet at direktivet vil legge til rette for økt konkurranse mellom tilbydere av betalingstjenester. Økt konkurranse kan bidra til større valgmuligheter for brukere, og kan redusere kostnader knyttet til betalingstjenester.

Andre opplysninger
Direktivet må sees i sammenheng med forordning om interbankgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner (MIF-forordningen), se eget notat. Forslaget ble sendt på høring i referansegruppen for spesialutvalget for finansielle tjenester med frist for kommentarer 1. desember 2013. Finansdepartementet mottok en rekke innspill fra berørte aktører.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Direktivet ble vedtatt i EU 25. november 2015 og publisert i Official Journal 23. desember 2015.

Direktivet trådte i kraft i EU 12. januar 2016. EUs medlemsstater skal, med unntak av visse bestemmelser, ha gjennomført direktivet i nasjonal rett innen 13. januar 2018.

Direktivet anses EØS-relevant, men er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen. Direktivet er under vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.

Direktivet berører både Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementets ansvarsområder. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 7. september 2017 på høring forslag til ny finansavtalelov, som blant annet vil gjennomføre de privatrettslige delene av PSD2. Høringsfristen er 15. desember 2017.

Finansdepartementet sendte 28. april 2017 på høring utkast til lov- og forskriftsbestemmelser som vil gjennomføre forventede EØS-regler som svarer til deler av direktivet. Høringsfristen var 18. august 2017. Saken ligger til behandling i departementet.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
07.09.2017
Høringsfrist
15.12.2017
Annen informasjon