Bestemmelser om registre, forsendelsesdokumenter og innsamling av informasjon for vinsektoren

Tittel

Kommisjonsforordning (EF) nr. 436/2009 av 26. mai 2009 om fastsettelse av gjennomføringsbestemmelser under rådsforordning (EF) nr. 479/2008 for så vidt gjelder vingårdsregisteret, obligatoriske deklarasjoner og innsamling av informasjon for å overvåke vinmarkedet, dokumenter som skal følge forsendelser av vin og hvilke register som skal føres innen vinsektoren

Commission Regulation (EC) No 436/2009 of 26 May 2009 laying down detailed rules for the application of Council Regulation (EC) No 479/2008 as regards the vineyard register, compulsory declarations and the gathering of information to monitor the wine market, the documents accompanying consignments of wine products and the wine sector registers to be kept

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 18.4.2013

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.4.2013)

Se vedlegg 1, 2 og 3 til EØS-notatet om forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 491/2009 (EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin) for en fremstilling av bakgrunnen for EUs revisjon av regelverket innen vinsektoren og landbrukspolitikken for øvrig og for en gjennomgang av hvilke forutsetninger Mattilsynet har lagt til grunn for skriving av EØS-notatene om de nye rettsaktene om vin, herunder eventuelle behov for tilpasningstekster med videre. Dette EØS-notatet må leses i sammenheng med EØS-notatene om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin, og de tre andre nye forordningene som inneholder de ulike gjennomføringsbestemmelsene om vin (forordningene (EF) nr. 555/2008, 606/2009 og 607/2009).

Sammendrag av innhold
Forordningen inneholder gjennomføringsbestemmelser under EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin, for så vidt gjelder vingårdsregisteret, obligatoriske deklarasjoner og innsamling av informasjon for å overvåke vinmarkedet, dokumenter som skal følge forsendelser av vin og hvilke register som skal føres innen vinsektoren.Forordningen opphever og erstatter i artikkel 53 de gamle gjennomføringsbestemmelsene under forordning (EF) nr. 1493/1999 (EUs gamle felles markedsordning for vin) om tilsvarende temaer. Det dreier seg om forordningene (EF) nr. 647/87 om vingårdregisteret, 884/2001 om følgedokumenter og register og 1282/2001 om obligatoriske deklarasjoner innen vinsektoren.

Merknader

Rettslige konsekvenser: Rettsakten krever endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1147 om vin (vinforskriften) § 8, slik at det henvises til de nye gjennomføringsbestemmelsene i stedet for de gamle gjennomføringsbestemmelsene med tilhørende endringer.

Økonomiske, administrative og andre konsekvenser: De største endringene i de nye forordningene om vin sammenliknet med de gamle forordningene, gjelder områder som per i dag ikke er gjort til en del av protokoll 47 til EØS-avtalen. Hovedinnholdet i bestemmelsene om vin som per i dag er gjort til en del av protokoll 47 videreføres i stor grad i de nye forordningene. Mattilsynet legger derfor i utgangspunktet til grunn at de nye vinforordningene ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukere eller myndighetene sammenliknet med dagens rettstilstand. I denne vurderingen har vi også tatt i betraktning at Norge ikke har egen drue- og vinproduksjon av betydning. Arcus er per i dag den eneste virksomheten som blander og tapper vin på flasker og kartonger i Norge. Ellers er det bare ”ferdigpakket” vin som tas inn til Norge. For Arcus er det derfor spesielt viktig at de bestemmelsene i EUs regelverk som angår den virksomheten som de utøver og de produkter som de omsetter, blir gjort til en del av protokoll 47 til EØS-avtalen. Tilsvarende gjelder også for andre virksomheter som driver handel med ”ferdigpakket” vin i Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler på skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Av de forholdene som er regulert i denne forordningen, er det bare basisbestemmelsen om følgedokumenter i forordningen om EUs gamle felles markedsordning for vin (1493/1999), som per i dag er tatt inn i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen. Det er derfor også bare utvalgte deler av de gamle gjennomføringsbestemmelsene om følgedokumenter som med flere tilpasninger er tatt inn i avtaleverket.

Derfor er det også foreslått å bare ta den tilsvarende basisbestemmelsen om følgedokumenter i forordningen om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter – herunder vin, inn i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen.

Under henvisning til de forutsetningene som fremgår av vedlegg 1 til EØS-notatet om EUs felles markedsordning for landbruksprodukter – herunder vin, legges det til grunn at bare tilsvarende utvalgte bestemmelser om følgedokumenter i denne nye forordningen (436/2009), med tilsvarende tilpasninger, skal tas inn i avtaleverket. Ettersom vi legger til grunn at vi bare skal gjøre noen få bestemmelser i rettsakten gjeldende, anbefaler vi som for den nye basisforordningen en tilnærming der vi i en generell tilpasningstekst til forordningen sier at bare de nedenfor nevnte bestemmelsene i forordningen skal gjelde. Selv om dette vil følge av en fortolkning av de overordnede tilpasningene også uten at det ble presisert i en ny tilpasningstekst hvilke artikler som skal gjelde, er det i dette konkrete tilfellet ønskelig med en slik løsning for å unngå uklarhet. Det legges til grunn at den foreslåtte generelle tilpasningsteksten om at bare visse bestemmelser i rettsakten skal gjelde, ikke betyr mer enn at de aktuelle bestemmelsene i rettsakten tas inn i tillegg 1 til protokoll 47, og at sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47 også kommer til anvendelse for disse bestemmelsene uten at det er nødvendig med nye og konkrete tilpasninger.

I praksis vil dette hovedsakelig dreie seg om bestemmelser som i tillegg til de EØS-relevante kravene også inneholder:

• krav til vin med opprinnelse i tredjeland
• krav til vin beregnet for eksport til tredjeland

For øvrig legges det til grunn at henvisninger i rettsaktene som tas inn i tillegg 1 til protokoll 47 til rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen ikke kommer til anvendelse for EØS/EFTA-statene, og at det ikke er nødvendig med en egen tilpasningstekst som presiserer dette. I praksis vil en imidlertid likevel kunne legge vekt på slike henvisninger, dersom innholdet i bestemmelsene som det henvises til er nødvendige for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold.

Nedenfor følger derfor en gjennomgang av de aktuelle bestemmelsene som vi, med eventuelle tilpasninger, mener bør gjøres gjeldende for å kunne videreføre en rettstilstand som i all hovedsak tilsvarer dagens rettstilstand. Flere av bestemmelsene som foreslås gjort gjeldende nedenfor inneholder henvisninger til tre rettsakter ikke er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg og protokoller. Det dreier seg om direktiv 92/12/EØF om generelle ordninger for produkter som er gjenstand for avgifter til det offentlige og om besittelse, bevegelse og overvåking av slike produkter, forordning (EØF) nr. 2719/92 om det administrative følgedokumentet for bevegelse av produkter som er gjenstand for avgifter til det offentlige, men der effektuering av avgiftene er utsatt og forordning (EØF) nr. 3649/92 om et forenklet følgedokument for bevegelser innad i fellesskapet av produkter som er gjenstand for avgifter til det offentlige som har blitt frigjort for konsumpsjon i avsender-medlemsstaten. Mattilsynet anbefaler i dette tilfellet at det legges til grunn en fleksibel praksis der det gjennom tolkning tas hensyn til disse henvisningene, ettersom innholdet i bestemmelsene som det henvises til er nødvendige for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold. Vi mener at en slik fleksibel tilnærming er mer hensiktsmessig enn for eksempel en tilnærming der det vedtas konkrete tilpasningstekster som sier at henvisningene SKAL gjelde så langt de rekker.

Artikkel 21 nr. 1 bokstavene a punkt (iii), b og c – Formål og virkeområde

Artikkel 22 - 26 – Definisjoner, formål, godkjente følgedokumenter, unntak og utarbeidelse av et følgedokument

Artikkel 27 nr. 3 – Bruk av følgedokumenter for midlertidig eksport fra EU til et EFTA-land

Artikkel 28 og 29 – Bulktransport og transport av en mengde mer enn 60 liter

Artikkel 31 nr. 1 – 5 – Sertifikat for beskyttede vinbetegnelser Vi foreslår at tilpasningen til artikkel 7 nr. 1 bokstav c første strekpunkt i de gamle gjennomføringsbestemmelsene, om at ordlyden ”på kopi 1 og 2” i denne sammenheng skal leses som ”på kopi 1, 2 og 4”, videreføres som en tilpasning til den tilsvarende bestemmelsen i artikkel 31 nr. 1 bokstav c punkt (iii) første strekpunkt.

Artikkel 32 og 33 – Nektet mottak og transport av en avsender som har begått en alvorlig overtredelse av regelverket

Artikkel 34 – Ulovlig transport. Tilpasningen til artikkel 6 nr. 5 tredje ledd siste punktum i de gamle gjennomføringsbestemmelsene, om at ordlyden ”For så vidt gjelder transport innen fellesskapet, skal slik informasjon bli videresendt i samsvar med forordning (EF) nr. 555/2008” i denne sammenheng skal erstattes av ”Slik informasjon skal videresendes i samsvar med bestemmelsene i tillegg 2 til protokoll 47 til EØS-avtalen”, bør videreføres som en tilpasning til den tilsvarende bestemmelsen i artikkel 34 nr. 1 bokstav b tredje ledd siste punktum.

Artikkel 35 – Force majeure eller uforutsette hendelser

Artikkel 47 – Generelle bestemmelser og overgangsbestemmelser

Artikkel 48 nr. 1 – Lagring av følgedokumenter

Artikkel 49 – Meldinger. Det legges til grunn at de gjennomgående tilpasningene i protokoll 1 til EØS-avtalen, jf. sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47, fører til at bestemmelsen må leses slik at EFTA-landene skal sende slike meldinger til EFTA, og da til EFTAs faste komitè.

Konklusjon
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel med enkelte tilpasninger, se vedlagte utkast til Explanatory note og tilpasningstekst.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
26.05.2009
Anvendelsesdato i EU
01.08.2009

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 4, 19.1.2017, p. 800-838
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
17.10.2011
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.04.2013
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.04.2013

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Landbruks- og matdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
26.10.2012
Gjennomføring i norsk rett
Dato
21.03.2013
Anvendes fra i Norge
15.04.2013

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32009R0436
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro