RoHS 2 innførte nye definisjoner og utvidet virkeområdet til å omfatte medisinsk utstyr (kategori 8) og overvåknings- og kontrollutstyr (kategori 9). Effekten av disse bestemmelsene ble vurdert i Kommisjonens forslag i 2008. Det ble imidlertid også innført andre endringer med RoHS 2: "åpent virkeområde" ble gjennomført gjennom en ny kategori 11. Kategori 11 omfatter annet elektrisk og elektronisk utstyr som ikke omfattes av de andre kategoriene. Med disse endringene ble direktivet gjeldende for alle EE-produkter (unntatt er produkter som eksplisitt unntas) og gir bedre fortolkning av EE-produkter basert på ny definisjon av el-avhengighet. Bestemmelsene om "åpent virkeområde" ble ikke vurdert særskilt da de ble innført i RoHS 2. Kommisjonen har mandat til å undersøke behovet for å endre RoHS 2-direktivets virkeområde hva angår definisjonen av EE-produkter og ytterligere utelukkelse av produktgrupper omfattet av RoHS 2 på grunn av det åpne virkeområdet som ble innført i 2011. Kommisjonen har nå foretatt en slik vurdering og definert noen problemstillinger knyttet til virkeområdet for RoHS 2 som må løses for å unngå at lovgivningen får utilsiktede konsekvenser.

I fravær av et Kommisjonsforslag vil følgende problemer oppstå etter 22. juli 2019:

• forbud mot aktiviteter på det sekundære markedet (for eksempel videresalg, handel med brukte varer) for EE-produkter som ikke var omfattet av RoHS 1 og som er blitt plassert på markedet før reglene om RoHS 2 trådte i kraft (såkalte "hard-stop")

• stopp for muligheten til å benytte reservedeler til å reparere en undergruppe av EE-produkter som ikke var omfattet av RoHS 1 og som er blitt plassert på markedet før reglene om RoHS 2 trådte i kraft

• (forvridende) forskjellsbehandling av ledningstilsluttede mobile ikke-veigående maskiner i forhold til ellers identiske maskiner som er batteri- eller motordrevet (p.t. utelukket fra RoHS' virkeområde)

• de facto-forbud mot utslipp på EU-markedet av pipeorgler (siden de ikke oppfyller direktivets krav på grunn av bly som benyttes for å oppnå ønsket lyd).

Ettersom unntak fra begrensninger av bruk av visse farlige stoffer bør ha begrenset gyldighet, bør den maksimale gyldighetstiden for gjeldende unntak være klart definert for alle relevante produktkategorier, herunder også kategori 11 som fastsatt i vedlegg I til direktiv 2011/65/EU.

Søknad om fornyelse av unntak må sendes Kommisjonen senest 18 måneder før unntaket utløper. Kommisjonen er forpliktet til å ta en beslutning ikke senere enn seks måneder før utløpsdatoen for det eksisterende unntaket, med mindre spesifikke omstendigheter tilsier en annen tidsfrist. Tidsfristen for Kommisjonens behandling har imidlertid vist seg å ikke fungere i praksis på grunn av mange obligatoriske steg i vurderingen av søknader om fornyelse. Det er ikke fastsatt noen tidsfrist for når Kommisjonen skal treffe beslutninger om søknader om nye unntak.

Gjennom KOM(2017) 38 foreslås det endringer i direktiv 2011/65/EU for å løse de identifiserte problemene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Direktiv 2011/65/EU ble innlemmet i EØS-avtalen i 2013 og gjennomført i norsk rett i forskrift av 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Gjennomføring av nye rettsakter skjer ved endringer i produktforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten er vurdert til ikke å medføre vesentlige administrative og/eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Utkast til rettsakt er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel. Dokumenter om kommende/nye endringer i det aktuelle regelverket legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge deltar aktivt i det pågående arbeidet i EU knyttet til dette regelverket, herunder deltakelse i Expert Group for RoHS 2 adaptation and enforcement (E02810) og med faglige innspill til utvikling av regelverket. Norge har gjennom hele prosessen i arbeidet med, og videreutvikling av RoHS 2 gitt innspill og kommentarer.

Status
KOM(2017) 38 ble publisert i 26. januar 2017. Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen 23.3.2018 (EØS-beslutning 51/2018).