Kommisjonen utarbeidet deretter et forslag til en Rådsforordning som ble oversendt til behandling i Rådet 19. januar 2017. Det var kun små endringer i dette forslaget i forhold til i kommisjons-forordningen. Det ble presisert at dersom det var utført både kjemiske analyser og biotester ved avfallsklassifisering, skal biotestene gjelde foran de kjemiske analysene. I tillegg ble det tatt inn en referanse til artikkel 12 i CLP om at dersom vitenskapelige pålitelige data viser at stoffer ikke er biotilgjengelige, skal dette tas hensyn til. Det ble også lagt til at det skal gis virksomheter og myndigheter tilstrekkelig tid til å tilpasse seg de nye kravene.

Dagens norske regulering av avfall med miljøskadelige egenskaper, HP 14 er basert på forskrift om klassifisering og merking mv. av farlige kjemikalier (gjennomføring av direktivene 67/548/EØF og 99/45/EF). Denne reguleringen i avfallsforskriften har Norge hatt siden 2003. Grenseverdiene er de samme som nå foreslås i Rådsforordningen, men EUs forslag innebærer summering av konsentrasjoner i tilfeller der avfall inneholder flere miljøskadelige stoffer. EUs forslag betyr dermed en noe strengere regulering enn den vi har i Norge i dag.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rammedirektivet for avfall (2008/98/EF) er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175 om miljø. Det er rammedirektivets vedlegg III som skal endres som følge av rådsforordningen.

Endringene vil bli gjennomført i avfallsforskriften kapittel 11, vedlegg 2. Dette vedlegget med grenseverdier for farlig avfall vil bli endret for egenskapen miljøskadelig HP 14. Endringene vil hovedsakelig bestå i innføring av summering for tilfeller der avfall inneholder flere miljøfarlige stoffer, og innføring av terskelverdier. Grenseverdiene har vi allerede innført.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innføring av summering og bruk av terskelverdier ved vurdering av miljøskadelig avfall (HP 14), vil bety en noe mer komplisert klassifiseringsmetode. Det vil i praksis kunne bety noe mer arbeid for en del avfallsprodusenter når de skal vurdere om de har farlig avfall.

Som følge av at det innføres summering av konsentrasjoner i tilfeller der avfallet inneholder flere miljøskadelige stoffer, vil regelverket bli noe strengere på den måten at mer avfall kan bli definert som farlig avfall. Det er svært vanskelig å anslå hvor store avfallsmengder det vil gjelde og hvor mye det vil øke mengdene av farlig avfall. Det vil være avfallstyper som inneholder flere miljøskadelige stoffer som vil bli påvirket.

Viktige avfallstyper endingene kan få betydning for er slagg fra avfallsforbrenning og fluff fra fragmenteringsanlegg. En større andel av forurensede masser som slam og jord vil også kunne bli farlig avfall enn det som er tilfellet i dag. Vi har ikke grunnlag for å si i hvor stor grad disse avfallstypene vil bli påvirket, og få endret klassifisering.

Avhengig av hvilke avfallstyper som oppstår hos den enkelte virksomhet, vil endringen kunne bety økte leveringskostnader for næringslivet som genererer farlig avfall. For kommunene kan endringene gi økte kostnader dersom slagg fra avfallsforbrenning i større grad blir definert som farlig avfall. Utover det vil kommunene påvirkes i mindre grad enn næringslivet.

Vi har ikke grunnlag for å tallfeste hvilke avfallsvolumer som blir berørt eller kostnadene forbundet med disse. Offentlige myndigheter vil ellers ikke få vesentlige økte utgifter som følge av endringen. Det må regnes med noe ressursbruk for miljømyndighetene ved endring av klassifiseringssystemet for miljøskadelig avfall.

Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonen la tidligere forslag til kommisjonsforordning ut på en formell høring. Det kom da en rekke innvendinger mot forslaget fra industrien i EU fordi de mente en strengere definisjon av farlig avfall vil være til hinder for materialgjenvinning. Flere land inkludert Norge trekker imidlertid fram at en klassifisering som farlig avfall ikke nødvendigvis behøver å være til hinder for materialgjenvinning, dersom gjenvinningen er miljømessig forsvarlig. Rådsforordningen har foreløpig ikke vært ute på høring i Norge, men det har vært informert om EUs forslag for industrien ved flere anledninger.

En tidligere overordnet kommentarer fra NFFA til endring av klassifiseringssystemet for farlig avfall, har vært at de ønsker et system som er enkelt å praktisere for de som bruker regelverket.

Rettsakten er behandlet etter hurtigprosedyren og anses ikke nødvendig å forelegge for spesialutvalget.

Vurdering
Norge går i dag lenger enn EU i å benytte klassifiseringsgrenser fra kjemikalieregelverket ved klassifisering av farlig avfall, siden vi allerede har innført grenseverdier for egenskapen miljøskadelig (HP 14). Grenseverdier ble innført i avfallsforskriften fra 2003. Endringen som nå foreslås betyr for Norge innføring av summering ved beregning av HP 14, og vil få mindre betydning enn for de EU-landene som ikke har hatt grenseverdier for miljøskadelig avfall.

Klima- og miljødepartementet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.

Status
Rådsforordningen endrer vedlegg III til direktiv 2008/98/EF, ved å innføre kriterier med grenseverdier for avfall som blir farlig avfall pga. egenskapen miljøskadelig, HP 14. Forordningen vil tre i kraft den 20. dagen etter offentliggjøring i OJ, og gjøres gjeldende fra 5. juli 2018.

Rådsforordningen endrer vedlegg III til direktiv 2008/98/EF (rammedirektivet om avfall), når det gjelder egenskapen miljøskadelig, HP 14. Dette innebærer innføring av grenseverdier for når avfall som inneholder miljøskadelige stoffer skal defineres som farlig avfall.

Endringen trer i kraft den 20. dagen etter publisering i OJ. Rammedirektivet for avfall er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX og gjennomført i norsk rett.