Hjem

Ukentlig nyhetsbrev

Nytt på siden

Advokatdirektivet

Rådsdirektiv 98/5/EF av 16. februar 1998 om etableringsrett for advokater

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Sakstype: Direktiv

Behandlende organ: Ferdigbehandlet

Saksområde: Etableringsrett (EØS-avtalens vedlegg 8)

EU
Lagt fram av Kommisjonen: 
21.12.2004
Vedtatt i EU: 
16.02.1998
Gjennomføring i EU: 
14.03.2000
Anvendes fra i EU: 
14.03.2000
EØS
Vedtatt i EØS-komiteen: 
25.06.2002
Parlamentsbehandling: 
IS LI
EØS-beslutningens ikrafttredelse: 
01.03.2003
Implementeringsfrist (anvendelse) i EØS: 
01.03.2003
NORGE
Gjennomført i norsk rett: 
20.12.1996
Anvendes fra i Norge: 
01.01.1997

BAKGRUNN (fra Justis- og politidsepartementets bakgrunnsnotat)

Sammendrag av innhold
Direktivets hovedformål er å forenkle utenlandske advokaters adgang til å utøve advokatbistand på permanent basis i et annet medlemsland.

Ifølge direktivet skal en advokat ha rett til å få utstedt advokatbevilling i et annet medlemsland, enten ved å godtgjøre tre års uavbrutt praksis i vertslandets rett (art. 10.1), eller ved å gjennomføre en egnethetsprøve (art. 10.2) eller ved å kompensere for manglende praksis i vertslandets rett med kurs, seminarer o.l. (art. 10.3). Vedkommende må i så fall også møte til intervju.

En advokat som ønsker å etablere seg i et annet medlemsland plikter iht. art. 3 å registrere sin virksomhet hos kompetent myndighet i vertslandet.

Etter direktivets art. 6 skal advokater som praktiserer i vertslandet med sitt hjemlands tittel være underlagt vertslandets regler for god advokatskikk.

Ifølge art. 7 nr. 3 skal tilsynsmyndighetene i vertslandet underrette tilsynsmyndighetene i vedkommende advokats hjemland om eventuelle disiplinærforføyninger overfor vedkommende advokat.

Merknader
Direktivet innebærer en utvidelse av utenlandske advokaters adgang til å få norsk advokatbevilling. Pr. i dag oppstilles det i advokatforskriften av 20. desember 1996 kap. 9, jf. rådsdirektiv 89/48/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 277), som en absolutt betingelse for å oppnå norsk advokatbevilling at vedkommende har gjennomført en egnethetsprøve. Det er i direktivet ikke gitt nærmere retningslinjer om hvor kort tids praksis som skal kunne godtas eller hvilke krav som skal stilles til omfanget av kurs osv. Dette vil kunne få den uheldige konsekvens at art. 10.3 praktiseres ulikt i de enkelte land.

Det er for øvrig positivt at utenlandske advokater uttrykkelig undergis vertslandets regler for god advokatskikk, samt at det innføres en underretningsplikt for tilsynsmyndighetene i vertslandet.

Direktivet medfører ikke behov for lovendring. Det vil kun måtte foretas endringer i advokatforskriften.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for godkjenning av diplomer, der Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Ingen spesielle merknader framkom.

 
RELATERTE SAKER PÅ EUROPALOV
 
Lenkene under er blitt plukket ut automatisk baserte på en analyse av alt tekstinnhold på Europalov. Noen lenker vil derfor også kunne vise til ikke-relaterte saker på nettstedet.