Adgang til markedet for internasjonal persontransport med buss

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/2009 av 21. oktober 2009 om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss og om endring av forordning (EF) nr. 561/2006

Regulation (EC) No 1073/2009 of the European Parliament and of the Council of 21 October 2009 on common rules for access to the international market for coach and bus services, and amending Regulation (EC) No 561/2006
Del av:

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 28.9.2018

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

Red. anm.: Klikk på lenken til "Pakke:" (over) for en samlet oversikt over faktaark på nettstedet Europalov knyttet til den lovgivende pakken som denne saken tilhører.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.10.2011)

Sammendrag av innhold
Forordningen er en del av den såkalte "vegpakken" som ble fremlagt av Kommisjonen 23. mai 2007 (se også EØS-notat om forordning om adgang til markedet for internasjonal godstransport og EØS-notat om forordning om adgang til yrket for person- og godstransport på vei).

Formålet bak forordningen er å fornye, forenkle og revidere gjeldende regelverk på området. Innholdet kan oppsummeres som følger (de reglene som er nye i forhold til gjeldende rett er streket under):
1.Innholdet i forordning (EØF) nr. 684/92 og forordning (EF) nr. 12/98 blir slått sammen til en ny forordning. Virkeområdet blir dermed internasjonal persontransport, dvs. bilateral-, transitt- og tredjelandstransport, i og utenfor rute innenfor EØS med kjøretøy med over ni seter, inkludert førersetet. Dette gjelder både transport mot vederlag og transport for egen regning. Ved transport med tredjeland, dvs. land utenfor EØS, vil forordningen bare gjelde for transittering av EØS-land. Videre gjelder forordningen innenlands transport på midlertidig basis i et annet land enn etableringslandet (kabotasje)
2.Internasjonal transport skal skje på grunnlag av en fellesskapslisens. Myndighetene utsteder et antall attesterte kopier som svarer til det antallet busser som transportøren disponerer over. Det er adgang til å fastsette at fellesskapslisensen også kan gi adgang til nasjonal transport i etableringslandet.
3.Fellesskapslisensen og de attesterte kopiene skal utstyres med pregestempel og signaturen til utstedende myndighet. I tillegg skal lisensene påføres et serienummer som skal føres i det sentrale registeret som er skissert i henhold til ny forordning om felles regler om adgang til yrket, sammen med øvrige opplysninger om virksomheten.
4.Myndighetene skal kontrollere at vilkårene for å inneha en fellesskapslisens er oppfylt, og kan tilbakekalle den hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt.
5.Forordningen deler persontransport inn i fire undergrupper: Rutetransport, spesiell rutetransport (transport av arbeidstakere/elever til og fra arbeidsplassen/skolen), turbiltransport (transport utenfor rute) og transport for egen regning. Det gjelder til dels ulike tillatelsesregimer for disse transportkategoriene. Alle, med unntak av transport for egen regning, krever imidlertid fellesskapslisens som nevnt under punkt 2.
6.Rutetransport krever egen tillatelse i tillegg til fellesskapslisensen. Tillatelsens egenskaper, søkeprosess, transportørens plikter m.m. er regulert i forordningen. De opplistede grunnene for å avslå en søknad er blitt færre. Prosedyrene mellom de berørte myndighetene foreslås forenklet noe for å gjøre prosessen raskere. Når en tillatelse er utstedt, skal alle de berørte myndigheter få tilsendt en kopi. Passasjerene skal utstyres med en billett som skal inneholde nærmere spesifisert informasjon.
7.Turbiltransport er ikke underlagt krav til en egen tillatelse, men det kreves et eget kontrolldokument/kjøreskjema som må fylles ut før hver tur.
8.Kabotasje er tillatt for turbiltransport, spesiell rutetransport når det foreligger en kontrakt mellom transportøren og oppdragsgiveren, og rutetransport når det er en del av internasjonal rute og det er meningen å møte transportbehovet innenfor et bymessig område eller til og fra tilstøtende bymessige områder. Ved utføring av kabotasje skal vertslandets regler følges, særlig hva gjelder vilkår i transportkontrakter, vekter og dimensjoner for kjøretøyer, krav til befordring av enkelte kategorier av passasjerer (barn og personer med redusert mobilitet), arbeidstid, kjøre- og hviletid og merverdiavgift. Et eget kontrolldokument/kjøreskjema skal utfylles på forhånd og medbringes i kjøretøyet ved kabotasjekjøring utenfor rute.
9.Kontrollører skal ha adgang både til kjøretøyene og virksomhetens kontorer for å kontrollere at bestemmelsene i forordningen blir overholdt.
10.Gjensidig bistand og utveksling av opplysninger mellom statenes myndigheter skal foregå gjennom spesielle kontaktpunkter som oppnevnes i tråd med forordningen om felles regler for adgang til yrket.
11.Det oppstilles mer detaljerte regler for sanksjoner og oppfølging fra etableringsstatens myndigheter, bl.a. som følge av opplysninger om overtredelser som har forekommet på andre staters territorium. Overtredelseslandets myndigheter skal underrettes om hvilke sanksjoner som ilegges. Myndighetene i overtredelseslandet skal innen en måned oversende nærmere opplysninger om overtredelsene til etableringsstatens myndigheter. Opplysninger om overtredelser og sanksjoner skal registreres i et nasjonalt register som opprettes i henhold til den foreslåtte forordningen om felles regler for adgang til yrket.
12.Statene kan seg imellom inngå bilaterale eller multilaterale avtaler om ytterligere liberalisering av transportene som er dekket av forordningen.
13.Utvalget som er nedsatt i henhold til forordning (EØF) nr. 3821/85 artikkel 18 skal bistå Kommisjonen ved anvendelse av forordningen. Kommisjonen skal årlig motta rapport fra medlemsstatene om eksisterende rutetillatelser og utført kabotasjekjøring.

Gjeldende norsk rett på området
I Norge er gjeldende forordninger implementert i § 4 i forskrift 26. mars 2003 nr. 402 om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje.

Gjeldende rett tilsvarer i all hovedsak reglene i den vedtatte forordningen, med de endringer som framgår av understrekingene i punktet over.

Rettslige, administrative og økonomiske konsekvenser
Lov om yrkestransport 21.06.2002 nr.45, samt forskrift 26. mars 2003 nr. 402 om internasjonal person- og godstransport må endres ved en eventuell implementering av forslaget.

Forordningen medfører at ansvarlig myndighet må endre på enkelte rutiner. I tillegg kommer kostnader ved en eventuell tilknytning til andre myndigheters elektroniske register. Omfanget av kostnadene kan på nåværende tidspunkt ikke anslås nøyaktig. Det vil bli lagt fram budsjettproposisjon for Stortinget på et senere tidspunkt hvis nødvendig.

For næringen vil konsekvensene bli få og lite merkbare. Søkere til internasjonale bussruter vil få enklere og raskere saksbehandling.

Fordi forordningen vil kreve lovendring, vil beslutningen i EØS-komiteen bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalen artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader
I Norge ble forslaget til forordning sendt på høring med høringsfrist 17. september 2007. Et fåtall av høringsinstansene hadde konkrete merknader til dette forslaget Under høringen gjorde Transportbedriftenes Landsforening det klart at det ikke ville være i tråd med intensjonene bak revisjonen om det ble mer omstendelig å søke om å opprette internasjonale bussruter. Vegdirektoratet har påpekt at det bør være tilsvarende kabotasjeregime for persontransport som for godstransport, men at det etter forslaget er behandlet ulikt.

Vurdering
Forordningen må ses i sammenheng med de to andre forordningene om regulering av vegtransportmarkedet.

De fleste reglene i forordningen er en videreføring av gjeldende rett med enkelte justeringer, og anses derfor å være uproblematiske.

Denne forordningen er ikke like kontroversiell når det gjelder adgangen til å utføre kabotasje som forordningen om markedsadgang for godstransport. Kabotasjetrafikk for persontransport er ikke like omstridt som for godstransport. Årsakene kan være at det ofte ikke oppleves som problematisk i forhold til de hjemlige transportørene, bl.a. fordi trafikken er sesongbetont (typisk turistbusser som frakter cruisepassasjerer eller andre turistgrupper i ferietiden) eller foregår i et allerede deregulert marked (internasjonale bussruter der det er adgang til å frakte passasjerer mellom større byer i vertslandet på samme måte som innenlands ekspressbusser).

Departementet ser ikke noen av de nye reglene i forslaget som problematiske. Det bør derfor anses som akseptabelt for Norge.

Konklusjon
Forordningen er relevant og akseptabel for Norge.

Status
Forslag til forordning ble fremmet av Kommisjonen og lagt fram for Rådet og Parlamentet i mai 2007. Første gangs lesing i Parlamentet var i mai 2008. Andre gangs lesing ble gjennomført i april 2009. Rådet vedtok alle tre forordningene som inngår i vegpakken 25. September 2009. Forordningene trer i kraft i EU 4. desember 2011. Forordningene er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Dette antas å skyldes dels at Island har forhandlet med KOmmisjonen om en tilpassningstekst, dels at Kommisjonen ikke har prioritert saken.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
23.05.2007
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
21.10.2009
Anvendelsesdato i EU
04.12.2011
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 18, 7.3.2019, p. 263-280
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
14.10.2010
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge og Island (fullført)
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.08.2015
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.08.2015

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
19.04.2013
Høring
Høring publisert
10.07.2014
Høringsfrist
03.10.2014
Lovproposisjon
Gjennomføring i norsk rett
Dato
21.06.2013
Anvendes fra i Norge
01.01.2015
Annen informasjon

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32009R1073
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro