Tilpasning til klimaendringer: EUs grønnbok

Tittel

Grønnbok fra Kommisjonen til Rådet, Europaparlamentet, Den økonomiske og sosiale komite og Regionkomiteen: Tilpasninger til klimaendringene - hva kan gjøres på EU-plan

Status:

Siste nytt

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.4.2010)

Hovedtrekk
EU-kommisjonen vedtok 29. juni 2007 EUs Grønnbok om klimatilpasninger ”Adapting to Climate Change in Europe – Options for EU Action”. Grønnboken er det første politiske initiativet innen klimatilpasning i EU og er en del av den samlede klimapolitikken under European Climate Change Programme. Første del av Grønnboken setter klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp i sammenheng. Konsekvensene av klimaendringene kan kun forebygges gjennom store utslippsreduksjoner på et tidlig stadium. En hurtig overgang til en verdensøkonomi med lave utslipp er derfor en hjørnestein i EUs integrerte klima- og energipolitikk. I dette arbeidet er det helt sentralt å holde den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen på under 2 ° C i forhold til før-industrielt nivå. Dersom temperaturøkningen blir større, vil risikoen for farlige og uforutsigbare klimaendringer vokse betydelig, og tilpasningskostnadene vil stige tilsvarende.

Det vil være lønnsomt å iverksette tilpasningstiltak raskt fremfor å vente. Selv om tiltakene må treffes på nasjonalt og lokalt plan, er det avgjørende at innsatsen samordnes på en kostnadseffektiv måte.

Kommisjonen foreslår at EUs tilpasningsarbeid baseres på fire pilarer. En slik prioritering vedtas ikke i Grønnboken.

Første pilar: Tidlig innsats i EU

Den første pilaren er tidlig klimatilpasningsinnsats i EU. Den tidlige innsatsen må blant annet gjøres ved gjennomføring og endring av eksisterende og kommende lovgivning og politikk. Kommisjonen ser utfordringer på en rekke områder.

Eksempelvis må det skje tilpasninger innen landbruket. De nye reformer om felles landbrukspolitikk har vært et første skritt mot en bærekraftig utvikling av EUs landbruk. Kommende justeringer av denne reformen må undersøke hvordan klimatilpasninger bedre kan integreres. Videre vil Kommisjonen undersøke hvordan industripolitikken kan bidra til tilpasningsinnsatsen. Denne undersøkelsen vil bli etterfulgt av en handlingsplan i begynnelsen av 2008.

Kommisjonen peker videre på at energisektoren vil oppleve forandringer som følge av klimaendringer. I mange tilfeller vil bruken av klimaanlegg øke. Kommisjonen arbeider på en strategisk energiteknologiplan som tar sikte på å fremskynde energiinnovasjon. Dessuten vil Kommisjonen snart starte revisjonen av blant annet direktivet om bygningers energimessige yteevne.

På transportsektoren må det skje betydelige investeringer dersom eksisterende transportinfrastruktur skal tilpasses de nye klimaforhold og samtidig kunne fungere sikkert og effektivt. Fremtidens forventede klimaforhold må tas i betraktning i planlegging, f. eks. ved plassering av havneanlegg.

Videre har klimaendringer klart skadelige virkninger på folks helse. I Grønnboken trekkes det frem en rekke eksempler. Kommisjonen erkjenner at klimaendringenes virkning for folks og dyrs helse øker faretruende hurtig. I 2008 planlegger Kommisjonen å etablere et rammeverk for å håndtere slike virkninger.

Vannressursforvaltningen må også preges av at klimaet endrer seg. Utfordringen blir å inkorporere klimatilpasninger i vannrammedirektivet. EU arbeider allerede med å få til hensiktsmessig prissetting av vann og god vannbesparing og -fordeling.

Videre vil politikken knyttet til forvaltningen av naturressurser (hav, fisk, økosystemer, biodiversitet osv.) bli preget av at klimaet er i endring.

Integrering av klimatilpasningstiltak bør dessuten også skje i EUs eksisterende finansieringsprogrammer.

Endelig vil Kommisjonen være tidlig ute med å utvikle nye politiske løsninger. Grønnboken legger opp til at det innen 2009 bør foretas en systematisk gjennomgang av hvordan klimaendringene vil påvirke EUs politikk og lovgivning på alle områder. Dette må etterfølges av konkrete tiltak.

Andre pilar: Integrering av tilpasningskrav i EUs eksterne anliggender

Den økende bekymringen for klimakonsekvensene og de påfølgende behov for tilpasning vil påvirke EUs forhold til andre land. EU ønsker derfor å gå i dialog og allianser med utviklingsland, naboland og øvrige industriland. Kommisjonen sier videre at EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk kan spille en viktig rolle ved å forbedre EUs kapasitet til å forebygge og håndtere konflikter. Videre bør EUs migrasjonspolitikk ta høyde for klimakonsekvensene.

Utviklingsland vil i størst grad bli rammet av klimaendringene. Dette gjelder i særlig grad de minst utviklede landene i Afrika og land i deler av Sør-Amerika og Asia, samt små øystater. Dette vil føre til omfattende befolkningsforflytninger, blant annet i regioner som ligger i nærheten av EU.

Kommisjonen legger i Grønnboken til grunn at industrilandene er ansvarlig for størstedelen av klimagassutslippene. Følgelig har industrilandene et ansvar for å hjelpe utviklingslandene med tilpasningstiltak. EU bør ifølge Kommisjonen gjøre en innsats på både globalt og europeisk plan for å fremme tilpasningsinnsatsen i utviklingslandene. Blant annet vil EU i prosesser under FNs klimakonvensjon fremheve tilpasningsaspektet. Videre undersøker Kommisjonen for øyeblikket hvordan man ved å opprette en Global Climate Change Alliance kan fremme en forbedret dialog og et bedret samarbeid mellom EU og utviklingsland på dette området. Kommisjonen har øremerket i alt 50 millioner euro for perioden 2007-2010 til dialogaktiviteter og støtte til utviklingslandene gjennom målrettede tilpasnings- og utslippsreduserende tiltak. Grønnboken sier at EU bør involvere nabolandene i tilpasningsarbeidet. Kommisjonen legger opp til at et slikt samarbeid skal skje innenfor de eksisterende samarbeidsrammer og -prosesser som EU har med de respektive naboland.Kommisjonen ønsker også å utvikle samarbeidet med andre industrialiserte land som har lignede utfordringer som EU.

Kommisjonen arbeider for at det skal lages et globalt marked for miljøteknologi. Dette markedet er ment å fremme handelen med bærekraftige varer og tjenester, samt fremme teknologioverføring særlig fra industriland til utviklingsland.

Tredje pilar: Redusere usikkerhet ved å utvide kunnskapsgrunnlaget gjennom integrert klimaforskning

Velfunderte vitenskapelige resultater er sentralt for utviklingen av klimatilpasningspolitikken. Grønnboken nevner f. eks. forbedrede metoder for risiko- og sårbarhetsanalyser. Det skal også arbeides for at kunnskapen kommer ut. Videre legger Kommisjonen opp til at det hvert fjerde eller femte år skal oppdateres synteserapporter om klimakonsekvenser, tilpasningstiltak og sårbarhet. EU ønsker også å fremme samarbeid og nettverksbygging med forskningsmiljøer i andre land.

Fjerde pilar: Involvere det europeiske samfunn, næringsliv og offentlig sektor i forberedelsen av koordinerte og omfattende tilpasningsstrategier

Grønnboken legger opp til at det skal skapes en strukturert dialog med befolkningen og andre parter for å finne ut av klimautfordringene.

Videre vil Kommisjonen som ledd i European Climate Change Programme vurdere muligheten for å opprette en midlertidig ekspertgruppe (European Advisory Group for Adaptation to Climate Change) bestående av representative beslutningstagere, ledende vitenskapsmenn og representanter fra relevante samfunnsorganisasjoner.

Status
Det ble lagt opp til en offentlig webhøring av Grønnboken frem til 30. november 2007. Miljøverndepartementet avga i samråd med berørte departementer en samlet høringsuttalelse i brev av 30. november 2007. I brevet til Kommisjonen gis det støtte til behovet for å handle raskt overfor et bredt spekter av berørte samfunnssektorer. Behovet for å integrere tilpasningshensyn på ulike sektorområder, og legge til rette for at nødvendig informasjon om klimaendringene er tilgjengelig for aktuelle beslutningsmyndigheter, understrekes. Videre fokuseres blant annet behovet for å støtte utviklingsland og sårbare regioner som har små muligheter til styrke tilpasningsevnen på egenhånd. Til slutt pekes det på at Arktis er blant områdene som er mest berørt av klimaendringene, og at studier av klimaendringene i Arktis kan gi verdifull innsikt som bør være interessant i en større europeisk sammenheng. En rekke betraktninger knyttet til de ulike tema i Grønnboken gis som et vedlegg i brevet til Kommisjonen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
29.06.2007