Utbygging av infrastruktur er en hovedprioritering for å nå EUs energi- og klimamål (20-20-20), samt økonomiske mål i strategien Europa 2020. Kommisjonen foreslår en ny metode for strategisk planlegging av nødvendig infrastruktur. Det fokuseres på et begrenset antall europeiske prioriteringer. Ved bruk av definerte kriterier identifiseres prosjekter som kan realisere prioritetene; ”Prosjekter av europeisk interesse”. Prioriterte prosjekter skal støttes av nye verktøyer som prosesser ved konsesjonsbehandling, regionalt samarbeide, bedre beslutningsstøtte, bedre informasjon og innovative finansielle instrumenter. Naturgass vil fortsatt spille en nøkkelrolle i EUs energimiks. Norges lagringskapasitet i vannmagasiner nevnes som sentralt både for å nå kortsiktige og langsiktige prioriteringer i EU.

Kommisjonen foreslår en ny metode for strategisk planlegging av nødvendig infrastruktur. Metoden består av å fokusere på et begrenset antall europeiske prioriteringer som må implementeres før 2020 og identifisere konkrete prosjekter (projects of European interest) som er nødvendige for å implementere prioriteringene. Iverksetting av de konkrete prosjektene skal støttes gjennom nye verktøy som bedre prosesser ved konsesjonsbehandling, regionalt samarbeide, bedre beslutningsstøtte, bedre informasjon og innovative finansielle instrumenter.

Kommisjonen mener det er en investeringsbehov på 200 milliarder Euro bare til overføringsnettverk på energi hvorav makredet anslås å kunne bidra med 100 milliarder Euro.

Kommisjonen foreslår fire europeiske prioriteringer med kortere tidshorisont og to med lengre tidshorisont. Nordsjø-området prioriteres først i forslaget til prioritetskorridorer for elektrisitet. I dette korttidsperspektivet vil Kommisjonen knytte energiproduksjon i Nordsjøen med forbruk i Nord- og Sentral-Europa og lagring i vannmagasiner i Norden og Alpene. Målet for naturgass er å bygge infrastruktur slik at naturgass fra hvilken som helst kilde kan kjøpes og selges over hele EU. Hver europeisk region bør ha fysisk tilgang til to forskjellige forsyningskilder. Blant prioriterte gasskorridorer er Southern Corridor og Østersjøen satt opp sammen med nord-sør forbindelser. Styrking av oljerørsystem i Sental- og Øst-Europa og implementering av smart grid teknologier er også prioriteter med kortere tidshorisont.

I langtidsperpspektivet skriver kommisjonen at framtidige ”elektrisitetsmotorveier” (Electricity Highways) må være i stand til å transportere stadig voksende overskuddskraft fra vindkraftproduksjon i Nordsjøen og Østersjøen, og økende overskuddskraft fra fornybarproduksjon i Sør-Europa, Øst-Europa og Nord-Afrika. Disse nye produksjonsknutepunktene vil så kunne koples til lagringskapasitet i de nordiske landene og Alpene - samt med store forbrukssentra i Sentral-Europa. Kommisjonen foreslår å etablere en utviklingsplan som tillater etablering av de første elektrisitetsmotorveiene før 2020. I dette arbeidet spiller Firenze-forumet og ENTSO-E en viktig rolle. Et europeisk CO2 transport nettverk inngår også som prioritet i et langtidsperspektiv.

Under de prioriterte områdene bør infrastrukturprosjekter av europeisk interesse identifiseres og prioriteres iht ulike kriterier som det bør enes om. For elektrisitet foreslås følgende kriteria: Forsyningssikkerhet, kapasitet til å koble til fornybare energikilder og overføre elektrisiteten til store forbruks- og lagringssentra, markedsintegrasjon og konkurranse, og bidrag til energieffektivitet og smart strømbruk. For gass foreslås følgende kriteria: Diversifisering, økt konkurranse gjennom flere forbindelser, og økning av markedsintegrasjon og reduksjon av markedsmakt. Prosjekter som møter de gitte kriteriene vil kunne bli kategorisert som ”Project of European Interest”. Denne status vil kunne medføre politisk prioritet innen europeiske støtteordninger. Det fremkommer at det fortsatt vil arbeides med raffinering av disse kriteriene.

Det vises til noen instrumenter som kan komme til å inngå i en verktøykasse for å sette fart på gjennomføring av Kommisjonens energiinfrastrukturpakke ( såkalt "toolbox to speed up implementation"). Kommisjonen understreker viktigheten av regionalt samarbeide og klustere for å realisere viktige infrastrukturprosjekter. Nye høynivågrupper for å fasilitere regionalt samarbeid kan komme. Kommisjonen vil foreslå å innføre tiltak når det gjelder konsesjonsbehandling knyttet til ”Projects of European Interest”. Dette kan omfatte etablering av en myndighetskontakt per prosjekt ( såkalt "one stop shop"), men slik at kompetansen til å gi konsesjoner ligger der medlemsstatene ønsker. Det kan også omfatte utarbeidelse av retningslinjer for økt åpenhet og forutsigbarhet i konsesjonsprosessen. En tidsfrist for søknadsprosesser vil bli vurdert for prosjeker av europeisk interesse. Kommisjonen vil utvikle et policy- og prosjekterinsverktøy for å understøtte planlegging av infrastruktur og prosjektutvikling.

Kommisjonen er opptatt av å etablere stabilt rammeverk for finansiering. "User pays prinsippet" er hovedprinsippet også framover. Kommisjonen ser for seg å foreslå i 2011 en rettsakt eller retningslinjer for å behandle kostnadsallokeringer knyttet til prosjekter som enten er teknisk komplekse eller grensekryssende. Kommisjonen vil styrke EUs samarbeide med International Financial Institutions. Kommisjonen ønsker også å fremme forslag om et nye finansielle instrumenter på EU-nivå som skal være rettet mot spesielle risikoer og behov ved prosjekters ulike faser.

Kommisjonen vil i løpet av 2011 innenfor rammen av EU's flerårige finansielle rammeverk foreslå passende initiativer. Det vises spesielt til et energisikkerhets og infrastrukturinstrument ("Energy Security and Infrastructure Instrument") som vil komme som en del av dette.

Vurdering
I 2011 vil oppfølging av Energiinfrastrukturpakken stå sentralt i oppfølgingen mot Kommisjonen, medlemsland og relevante EU-institusjoner/aktører.

Status
Energiinfrastrukturpakken (Communication from the Commission on "Energy infrastructure priorities for 2020 and beyond- A blueprint for an integrated European energy network) ble fremlagt den 17. november og signaliserer en rekke initiativ på energiopmrådet i 2011. Energiinfrastrukturpakken ble drøftet på energiministermøte i EU den 3. desember 2010 som en del politikk-drøftelsene av den mer langsiktige energistrategien til EU ("Energy Strategy 2020"). Innholdet i Energiinfrastrukturpakken vil nå bli gjenstand for ny diskusjon på det Europeiske Råds (DER) møte mellom EUs statsledere den 4. februar 2011 som i stor grad kan forventes å fokusere på energi. Energministrenes innspill til denne diskusjonen fra den 3. desember forventes å bli viktig.

I EØS-sammenheng følges disse diskusjoner med henblikk på initiativer med mulig EØS-relavans og med en virkning på det indre energimarkedet. I EØS-prosessen gjennom EFTAs energiarbeidsgruppe har en allerede hatt et møte ( den 15.12.2010) og fått presentert pakken fra Kommisjonens side.

Saken vil også følges gjennom aktuelle organer som ACER (regulatorene) og ENTSO (systemoperatørene) som vil kunne få oppfølgingssaker i forhold til Energiinfrastrukturpakken.