Europakommisjonen presenterte 2. februar meldingen om råvaremarkedet og råmaterialer etter to måneders forsinkelse. Mens Kommisjonens råvareinitiativ i stor grad har fokusert på det fysiske markedet for råmaterialer og metaller, har finansmarkedets virkning som følge av de store svingningene i råvareprisene kommet inn som et viktig politisk element i meldingen. Dette gjenspeiler diskusjonen i G20 om sammenhengen mellom prissvingningene i markedet for råvarer og finansmarkedet, særlig innen energi- og matvaresektoren.

I meldingen knytter Kommisjonen denne sammenhengen sterkere opp til andre råmaterialer og fremhever noen hovedprinsipper for å bedre informasjon og åpenhet i markedet for ulike råvarer og å begrense finansiell spekulasjon i handel med råvarederivater. Samtidig fremstår det som et problem å utvikle regelverk som skiller mellom rent spekulative finansielle disposisjoner og bedrifters legitime behov for å sikre seg (hedge) fremtidig råvaretilgang.

Når det gjelder problemene med fysisk tilgang på kritiske råvarer for europeisk industri, følger meldingen opp med tiltak som er identifisert gjennom arbeidet med EUs råvareinitiativ; internasjonal ressurstilgang gjennom handelspolitiske og investeringspolitiske strategier, ressurstilgang i Europa, ressurseffektivitet, substitusjon og gjenbruk.

Kommisjonen legger vekt på å stimulere til videre engasjement i forskning og innovasjon både når det gjelder teknologiutvikling for råvareutvinning, ressurseffektivisering/substitusjon og høyteknologisk gjenvinning med utvikling av End of Waste-kriterier. Kommisjonen vil arbeide videre for å forhindre ulovlig avfallseksport.

Hovedelementene i Kommisjonens integrerte strategi er som følger:

• Forbedring av integritet, transparens og stabilitet i markedet for råvarederivat, blant annet gjennomgang av markedsmisbruksdirektivet (MAD) og direktiv om markeder for finansielle instrument (verdipapirmarkedsdirektivet).
• Mer forskning om utviklingen av finansielle (derivat) og fysiske råvaremarkeder med sikte på å øke forståelsen for hvordan sammenhengene fungerer.
• Regelmessig oppdatering av listen med 14 kritiske råvarer som Kommisjonen presenterte i juni 2010 og overvåkning av tilgangen på slike råvarer med sikte å igangsette prioriterte tiltak.
• Styrking av EUs handelsstrategi for råvarer med oppfølging av prioriteringer både i bilaterale og multilaterale sammenhenger som G20, FNs handels- og utviklingskonferanse, WTO og OECD (råvarediplomati).
• Uvikling av bilateralt samarbeid om råmaterialer med afrikanske land for å fremme godt styresett, samfunnsansvar, investeringer, geologisk kunnskap og ferdigheter.
• Samarbeid med medlemslandene og berørte interessenter med sikte på å forbedre det regulatoriske rammeverket for bærekraftig utvinning i EU.
• Utvikling av nasjonal råvarepolitikk som sikrer økonomisk og miljømessig bærekraft, arealplanlegging og ressurskartlegging samt klare og gode godkjennelsesprosedyrer for utvinning av råmaterialer.
• Fremme ressurseffektivitet og gjenvinning (urban mining) gjennom høykvalitets avfallshåndtering og utvikling av høyteknologiindustri, bl.a. med styrket håndheving av avfallsdirektivet for elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE-direktivet).
• Fremme forskning og innovasjon gjennom hele verdikjeden fra utvinning av råmaterialer til ferdig produkt, gjenbruk, ressurseffektivitet og substitusjon. Lansering av Innovasjonspartnerskap for råmaterialer som forslått i meldingen om Innovasjonsunionen (Europa 2020-flaggskip) vil bli nærmere vurdert (jamfør diskusjonen i Det europeiske råd 4. februar).