Europakommisjonen skriver i Grønnboken at en restriktiv regulering av yrkeskvalifikasjoner har den samme effekt på mobiliteten som diskriminering som følge av nasjonalitet. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner ervervet i en annen stat har blitt en av grunnpilarene i det indre markedet. Som fremhevet i Europe 2020 Strategy er mobilitet av arbeidskraft et av nøkkelelementene i Europas konkurranseevne. Videre var tilbakemeldingen i EU Citizenship Report 2010 at borgerne opplevde vanskelige og uklare prosedyrer for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Undersøkelser viser at mobiliteten blant de yrkesaktive fremdeles er lav i Europa. For å få full effekt av den frie bevegelighet av personer må borgerne lettere få sine yrkeskvalifikasjoner godkjent i et annet land. Europakommisjonen skriver at det er derfor viktig at yrkeskvalifikasjonsdirektivet har klare og enkle regler for godkjenning. Samtidig må det sikres en høy kvalitet på tjenesten uten selv å bli et hinder for mobiliteten. Mye er allerede oppnådd med dagens regler.

I grønnboken fokuseres det på hvordan en kan gå videre på grunnlag av tidligere resultater samtidig som en søker å utvikle nye metoder for å forbedre bevegeligheten for arbeidskraft.

Grønnboken er inndelt i tre hovedpunkter med spørsmål som Europakommisjonen ønsker tilbakemelding på. Det er spørsmål knyttet til nye metoder for å oppnå mobilitet, hvordan EU skal kunne bygge videre på eksisterende resultatetr og en modernisering av reglene om automatisk godkjenning.

1) Nye metoder for å oppnå mobilitet

Europakommisjonen skriver at en modernisering av direktivet skal være basert på de nyeste teknologier for å kunne tilby nye metoder for mobilitet. Ved å introdusere et nytt europeisk profesjonskort, som er nært knyttet opp til informasjonssystemet for det indre markedet (IMI), kan det bli vesentlig lettere for søkere å få sine yrkeskvalifikasjoner godkjent i et annet land. Et profesjonskort som er utstedt av en godkjenningsmyndighet i yrkesutøverens hjemstat, vil kunne vise forbrukere, arbeidsgiver og relevante myndigheter i annen stat hvilke kvalifikasjoner han eller hun innehar. Europakommisjonen nevner at forslaget de ser for seg vil pålegge et større ansvar på hjemstaten til å kontrollere opplysningene i kortet. Videre kan et kort vesentlig redusere saksbehandlingstiden for godkjenning. Europakommisjonen ønsker tilbakemelding på ulike spørsmål til profesjonskortet.

Europakommisjonen ønsker tilbakemelding på om det skal kunne åpnes opp for en delvis godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Videre om det skal utformes nye regler for utarbeiding av felles plattform, for å gjøre godkjenningen enklere for yrker som ikke er omfattet av automatisk godkjenning.

2) Bygge videre på oppnådde resultater

Europakommisjonen skriver i grønnboken at tilbakemeldingen fra borgerne er at det er vanskelig å vite hvilke myndigheter som er ansvarlig for godkjenning yrkeskvalifikasjonene i de enkelte landene, og hvilke dokumenter som skal sendes inn. Europakommisjonen vurderer å kreve at hver stat skal opprette et sentralt online-kontaktpunkt hvor søkere kan få alle opplysninger om godkjenningsmyndigheter og hvilke dokumenter som kreves for å bli godkjent. Videre foreslås det at søker skal kunne søke elektronisk. Dette kan enten gjøres via eksisterende kontaktpunkt til direktivet eller via kontaktpunktet til tjenestedirektivet.

Europakommisjonen foreslår forenklinger av godkjenningen for midlertidig tjenesteutøvelse ved at kravet om to års praksis fjernes.

Det foreslås forenklinger i den generelle ordningen for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner ved at klassifiseringen i artikkel 11 oppheves. Blant annet vises det til at de nivåene som er i artikkel 11, kan overlappe de nivåene i det Europeiske Kvalifikasjonsrammeverk (EQF) som er basert på læringsutbytte. Europakommisjonen arbeider med en undersøkelse om fordelene og begrensningene ved de to klassifikasjonssystemene, undersøkelsen vil foreligge høsten 2011.

Europakommisjonen stiller spørsmål om det skal innføres et varslingssystem via IMI (Internal Market Information system) for helseyrker.

I grønnboken tas det opp spørsmålet om språkkrav, spesielt for helseyrker, som kommer i kontakt med pasienter, og som nyter godt av automatisk godkjenning (lege, sykepleier, jordmor, farmasøyt, tannlege). Europakommisjonen ønsker tilbakemelding om disse bør underlegges en språktest, enten ved en presisering i "Code of conduct" eller innføre spesifikke krav i direktivet.

3) Modernisering av automatisk godkjenning

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet inneholder en rekke harmoniserte minimumsutdanningskrav for yrkene lege, sykepleier, farmasøyt, jordmor, tannlege, veterinær og arkitekt. Noen av de utdanningskravene er opp til 30 år gamle og mange brukere av direktivet har gitt tilbakemelding om at disse må moderniseres. Europakommisjonen nevner at et modernisert direktiv skal som utgangspunkt beholde de grunnleggende prinsippene for automatisk godkjenning, med en fleksibel mekanisme for oppdatering av utdanningskrav. Europakommisjonen foreslår at moderniseringen til harmoniseringen i minimumsutdanningskravene gjøres i tre faser.

I første fase foreslås det at direktivet endres slik at det presiserer og tilpasser de grunnleggende utdanningskrav, som for eksempel presisering av minimumsutdannelsesperioder. Europakommisjonen foreslår også at det skal utarbeides konstitusjonelle rammer for ytterligere tilpasninger av direktivet. Forslaget er at dette skjer i perioden 2011-2012.

I andre fase foreslår Europakommisjonen at det bygges videre på de grunnleggende elementer, og om n??dvendig revidere eksisterende utdannelseskrav for alle relevante yrker. Forslaget er at dette skjer i perioden 2013 til 2014.

I tredje fase foreslår Europakommisjonen at harmoniseringen av utdannelseskravene optimaliseres ytterligere etter behov, for eksempel ved å bytte ut systemet med krav til utdannelsestimer i direktivet til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Forslaget er at dette arbeidet skal starte i 2014.

Videre skriver Europakommisjonen i grønnboken at det er nødvendig med økt tillitt til ordningen med automatisk godkjenning. Her viser Europakommisjonen til at mange godkjenningsmyndigheter ønsker en styrking av systemet for automatisk godkjenning. Europakommisjonen stiller spørsmål om det skal både være krav til timer og år i minimumsutdanningen for leger, sykepleiere og jordmødre. Europakommisjonen tar også opp noen spørsmål som gjelder legespesialiteter, jordmødre, sykepleiere, farmasøyter og arkitekter. Det gjelder bl.a. spørsmål om enklere regler for innføring av en legespesialitet, om det skal være krav til 10 eller 12 år allmenn skolegang før en kan starte sykepleier- eller jordmorutdanning, om det skal innføres et krav til seks måneders praksis etter fullført utdanning for farmasøyter og for arkitekter om det skal være krav til 4 eller 5 års utdanning, herunder krav til lengden på praksis.

For yrker som omfattes av vedlegg IV i direktivet, dvs. yrker innenfor håndverk, handel og industri, er det et sppørsmål om vedlegget skal oppdateres. Vedlegget bygger i dag på en gammel ISIC versjon.

Merknader
Høringsfristen til Europakommisjonen er 20. september 2011. De oppfordrer alle til å komme med innspill til grønnboken, spesielt fra borgere, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, nasjonale myndigheter og nasjonale godkjenningskontor.

Andre opplysninger
Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner ble formelt vedtatt i EU 7. september 2005. Den enkelte EU-landene skulle innen 20. oktober 2007 ha gjennomført direktivet i sitt lovverk. Direktivet er en del av EØS-avtalen og trådte i kraft i EFTA/EØS-området 1. juli 2009.

I Norge er det omtrent 145 regulerte yrker som omfattes av direktivet, de fleste innenfor helsesektoren.

Status
Informasjon om grønnboken er sendt til ulike organisasjoner i arbeidslivet. De er oppfordret til å gi innspill direkte til Europakommisjonen med kopi til Kunnskapsdepartementet.

Grønnboken er sendt til høring til berørte departement med frist til innspill til Kunnskapsdepartementet 26. august 2011. Kunnskapsdepartementet vil sende innspill til Europakommisjonen på bakgrunn av den nasjonale høringen. Det vurderes også om det skal sendes en felles EFTA/EØS tilbakemelding.

Europakommisjonen skriver i grønnboken at et lovforslag til modernisering av direktivet er planlagt i slutten av 2011.