BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.4.2019)

Sammendrag av innhold
Denne forordningen er en del av EUs strategi for landbruksstatistikk fra 2020 og framover. Målet er en mer effektiv og strømlinjeformet datainnsamling som sikrer kontinuitet og sammenlignbarhet over tid for jordbruksstatistikken. Den foreslåtte forordningen vil fra 1. januar 2019 oppheve gjeldende forordning (EF) nr. 1166/2008 om undersøkelser om strukturen til jordbruksbedriftene og en undersøkelse om produksjonsmetoder innenfor landbruket, innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XXI. I forslaget oppheves også forordning (EU) nr. 1337/2011 om statistikk om flerårige vekster (frukt, oliven og vingårder) fra 1. januar 2022. Denne er ikke ansett EØS-relevant. Henvisninger til de opphevede forordningene skal videre leses som henvisninger til denne nye forordningen.

Hensikten med den nye forordningen er å etablere felles rammeverk for europeisk landbruksstatistikk på virksomhetsnivå, slik at informasjon om strukturen kan sammenstilles med annen informasjon, som for eksempel produksjonsmetoder og distriktsutviklingstiltak. Forslaget gjør det mulig og fremmer bruk av nye former for datainnsamling og alternative datakilder, inkludert administrative data. Dette er den første av to nye forordninger for landbruksstatistikk, og det forberedes et annet forslag til rammeverksforordning om produksjonsstatistikk.

Det kreves at statistikken skal omfatte minst 98 prosent av jordbruksarealet i drift og minst 98 prosent av husdyrenhetene. Det er i alt fem vedlegg til forordningen, som bl.a. gir detaljert informasjon om hvilke data som skal samles inn og krav til statistikkens nøyaktighet.

Dataene som skal samles inn blir delt inn i «kjernedata» og «moduldata». I tillegg kan ad hoc-undersøkelser bli aktuelt. «Kjernedata» omfatter informasjon om arealer av ulike vekster, antall dyr etter art og aldersgruppe, i tillegg til informasjon om brukeren og jordbruksbedriften for referanseårene 2020, 2023 og 2026. Innsamlingen for referanseåret 2020 skal gjennomføres som fulltelling.

Landene skal videre samle inn og levere data under de ulike modulene for følgende referanseår (som gitt i artikkel 7 i forordningen):

1. Arbeidsstyrken og andre inntektsbringende aktiviteter: 2020, 2023 og 2026

2. Distriktsutvikling: 2020, 2023 og 2026

3. Bygninger for husdyr og bruk av husdyrgjødsel: 2020 og 2026

4. Vanning: 2023

5. Jordarbeidingsmetoder, plantedekke utenom vekstsesongen, vekstskifte mv.: 2023

6. Maskiner og utstyr: 2023

7. Fruktdyrking: 2023

8. Vingårder: 2026

Kommisjonen (Eurostat) gis myndighet til å vedta gjennomføringsbestemmelser («implementing acts») for å endre kjernevariablene, avgrenset til tilpasning til administrative registre, samt de detaljerte spesifikasjonene i modulene. Videre skal Kommisjonen kunne vedta gjennomførings-bestemmelser om ad hoc-undersøkelser for å imøtekomme spesifikke brukerbehov. En ad hoc-undersøkelse skal ikke omfatte mer enn 40 variabler.

Kommisjonen gis også myndighet til å vedta bestemmelser som utfyller eksisterende lovgivning («delegated acts») som kan endre de detaljerte listene over data som skal leveres. Territoriale enheter skal følge NUTS-klassifikasjonen. Det vil også bli krav til kvalitetsrapportering fra medlemslandene i henhold til forordning om europeisk statistikk (forordning (EU) 223/2009). 

Landene skal levere data til Kommisjonen i form av individdata på bedriftsnivå. Moduldata og ad hoc-data skal være koplet til kjernedata på individnivå og gjelde for samme referanseår.

Merknader

Rettslige konsekvenserRettslige konsekvenser
Norge ved Statistisk sentralbyrå har deltatt i arbeidet med utformingen av forordningen.

Norge har i dag følgende tilpasninger til forordning 1166/2008:

1. EFTA-statene skal ikke være bundet av den regionale oppdeling av data fastsatt i denne forordning. Disse statene skal imidlertid sikre at utvalgene har en slik størrelse at annen fordeling av opplysningene enn den regionale skjer på et representativt grunnlag.

2. EFTA-statene er ikke forpliktet til å innsamle data om innføring av tiltak knyttet til utvikling av landdistriktene som definert i forordning (EF) nr. 1698/2005.

Det er fortsatt behov for begge disse tilpasningene og eventuelt for nye tilpasninger til den nye rammeverksforordningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av forordningen vil innebære behov for enkelte tilpasninger i Statistisk sentralbyrås datafangtst og statistikkproduksjon. De økonomiske og administrarive konsekvensene anses som moderate og vil, med noe tilskudd fra sentrale nasjonale brukere, dekkes innenfor Statistisk sentralbyrås alminnelige budsjett. Det ventes totalt sett heller ingen betydelig økning i oppgavebyrden som følge av forordningen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel. Landbruks- og matdeparementet har vært løepende informert om arbeidet med forordningen. 

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.