Aktuelle forslag under diskusjon i EU-institusjonene:
Innskuddsgaranti i banker
Europaparlamentet og Rådet vedtak i mars 2009 endringer i direktivet om innskuddsgarantier. Det garanterte dekningsbeløpet ved eventuell bankkurs er satt til 100.000 euro pr. kunde og bank i alle EU-land. For alle EU-land betyr dette en økning. Den norske innskuddsgarantiordningen er imidlertid i dag på to millioner kroner, og vil rammes av en slik øvre grense. Regjeringen håper imidlertid at det norske garantibeløpet kan bli akseptert gjennom endringer til innskuddsgarantidirektivet som for tiden diskuteres i Europaparlamentet og Rådet. - Les mer -
Utvidelse av mandatet til EUs sjøsikkerhetsbyrå
Det europeisk sjøsikkerhetsbyrået EMSA ble opprettet i 2002. I et forslag som ble lagt fram 28. oktober 2010 peker Kommisjonen på at erfaringer tilsier at det bør foretas justeringer i byråets regelverk, inkludert utvidelse av EMSAs mandat til å omfatte analyse av sikkerhetsspørsmål knyttet til flyttbare olje- og gassinstallasjoners virksomhet. Ifølge NHDs EØS-notat anser norske myndigheter dette som problemtatisk. Europaparlamentet ferdigstilte 15. desember 2011 sin 1. gangsbehandling av forslaget. - Les mer -
Etablering av et felles europeisk jernbaneområde
Kommisjonen la i september 2010 fram forslag til en sammenslåing av tre eksisterende jernbanedirektiver og senere endringer av disse. Forslaget innfører nye prinsipper for styring av jernbanemarkedet, blant annet når det gjelder forholdet mellom infrastrukturforvalter og staten, avgiftsprinsipper, krav til organisering av tilsynsorganer innenfor markedsovervåking og regulering av tilleggstjenester. Rådet kom 12. desember 2011 fram til en politisk enighet om forslaget. Det vil bli nå bli forhandlet med Europaparlamentet med sikte på å oppnå engighet under 2. gangsbehandlingen i de to institusjonene. - Les mer -
EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horizon 2020
Europakommisjonen la 30. november 2011 fram forslaget til EUs nye rammeprogram for forskning - Horizon 2020 - med et totalbudsjett på 87 millarder euro (inflasjonsjustert) for perioden 2014-2020. Til sammenligning har 7. rammeprogram et budsjett på 50 milliarder euro for perioden 2007-2013. Noe av økningen skyldes at Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) og deler av dagens konkurranse- og innovasjonsprogram (CIP) er tatt opp i det nye rammeprogrammet. - Les mer -
Andre aktuelle forslag under diskusjon i EU-institusjonene:
• Tilleggspensjonsdirektivet
• Sikkerhetsstandarder for offshore petroleumsvirksomhet
• Energieffektiviseringsdirektivet
• EU-programmet Erasmus for alle (2014-2020)
Aktuelle EU-vedtak under diskusjon i EØS-organene:
Vikarbyrådirektivet
Innenfor EU er det store forskjeller med hensyn til bruken av vikaransettelser og i vikaransattes juridiske situasjon, status og arbeidsvilkår. Direktivets formål er å beskytte vikaransatte og forbedre kvaliteten av vikararbeid ved å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte, samt å legge til rette for bruk av vikarbyråer med sikte på å skape arbeidsplasser og å utvikle fleksible former for arbeid. - Les mer -
Forbrukerdirektivet
EUs nye forbrukerdirektiv ble publisert i EU-tidende 22. november 2011. Det skal blant annet gi forbrukere i Europa like rettigheter til informasjon før de handler og rett til å ombestemme seg (angrerett) innen 14 dager for salg utenfor butikk. Forbrukerdirektivet tar blant annet sikte på å erstatte direktivene om fjernsalg, om salg utenfor fast utsalgssted, om forbrukerkjøp og om urimelige avtalevilkår. - Les mer -
Pasientrettighetsdirektivet
Europaparlamentet og Rådet ble tidlig i 2011 enig om innholdet i pasientrettighetsdirektivet, som skal være gjennomført i EU-landene 30 måneder etter at det er publisert i EU-tidende. Direktivet vil gjøre det mulig å få refundert utgifter til helsetjenester i et annet EU-medlemsland, forutsatt at behandlingen normalt ville blitt dekket i eget land. Nasjonale helsemyndigheter vil kunne kreve forhåndsgodkjenning av behandlinger som krever innleggelse på sykehus eller spesielle helsetjenester. Avslag må begrunnes og skal bare være mulig i spesielle unntakstilfeller, opplistet i direktivet, og hvor spesielt hensynet til pasientens sikkerhet teller. Direktivet pålegger landene å opprette kontaktpunkter som skal kunne bistå pasienter som ønsker behandling i utlandet. - Les mer -
Utøvelse av audiovisuelle medietjenester
ATM-direktivet utvider TV-direktivet til å omfatte alle typer audiovisuelle medietjenester uansett hvilken plattform de leveres fra. Senderlandsprinsippet som i dagens direktiv gjelder fjernsynssendinger videreføres også for ikke-lineære tjenester. Videre gis kringkastere en rett til å sende korte nyhetsreportasjer om viktige begivenheter, det innføres et mer liberalt reklameregelverk i form av bl.a. mer fleksibelt regelverk for reklameavbrudd, og medlemslandene gis anledning til å legalisere produktplassering i visse programmer. EFTA/EØS-landene har bedt om at unntaket man tidligere fikk angående forbud mot reklamesendinger for alkohol og pengespill, opprettholdes. - Les mer -
Eurovignettdirektivet: avgifter på tunge godskjøretøyer
Forslaget til endring av avgiftene på godstransport inngår i en "grønn transportpakken" som Kommisjonen la fram i 2008. Pakken inneholder en kostnadsmetodikk for internalisering av eksterne kostnader forbundet med transport og et forslag til revisjon av det såkalte eurovignett-direktivet, dvs. regelverket som danner rammene for avgiftslegging av tyngre kjøretøy på det transeuropeiske veinettverket. Forslaget vil om det vedtas av Europaparlamentet og Rådet erstatte gjeldende eurovignett-direktiv fra 2006 som hadde implementeringsfrist i juni 2008 men som foreløpig ikke er implementert i norsk rett da Norge har bedt om en tilpasningtekst. - Les mer -
Bygningsenergidirektivet
Forslag til direktiv om bygningers energitilstand ble fremmet av Kommisjonen i november 2008 og vedtatt i mai 2010. Direktivet tar sikte på å gjøre arbeidet for en mer energieffektiv bygningsmasse lettere. Det skal dels skje gjennom forenklinger i det eksisterende direktivet (2002/91/EF) og gjennom styrking av enkelte bestemmelser. Det nye direktivet strammer inn kravet om uavhengighet i forhold til energimerkingen av bygninger. Dersom dette innebærer at en må omarbeide ordningene for energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i Norge, vil kostnadene ved gjennomføring av dette nye direktivet være betydelige. - Les mer -
Restriksjoner på tilgangen til internett
I forbindelse med en revisjon av EU-regelverket for telekommunikasjonsnettverk og -tjenester (eKom-pakken), var Europaparlamentet og Rådet lenge uenige i synet på hvordan eventuelle restriksjoner på internettilgang skal kunne innføres. Gjennom en forliksbehandling fant partene i november 2009 fram til et kompromiss som nå er bekreftet av Rådet og Europaparlamentet. Rådet vant fram med at dette kan gjøres uten domstolsavgjørelse, men Parlamentet fikk på sin side skrevet inn i direktivet at dette kun må skje når det er "appropriate, proportionate and necessary within a democratic society" og bare etter "a prior, fair and impartial procedure" hvor brukeren får anledning til å hevde sitt syn. Den reviderte telekom-pakken ble publisert i EU-tidende 18. desember 2009 og er nå til behandling i EØS-organene. - Les mer -
Postdirektivet
EUs 3. postdirektiv ble vedtatt i februar 2008 og vil fullfører liberaliseringen av det indre markedet for posttjenester i EU 31. desember 2010, når eneretten til distribusjon av brev under 50 gram også faller bort. Landene kan be om to års utsettelse, men risikerer da ikke å kunne konkurrere om posttjenester i andre land i denne perioden. Direktivet pålegger medlemsstatene fortsatt å opprettholde universelle tjenester for alle kunder når det gjelder innsamling og levering av post minst fem dager i uken til overkommelige priser i hele landet. - Les mer -
Datalagringsdirektivet
Formålet med direktivet er å harmonisere EU-landenes lovgivning knyttet til lagring av trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnements- og brukerdata fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Lagringstiden er satt til mellom 6 og 24 måneder. Selve innholdet av kommunikasjonene skal ikke tas vare på. Hensikten med direktivet er harmonisere spesifikasjonene for telekommunikasjonsutstyr og -tjenester, samtidig som justismyndighetene sikres et verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlige kriminelle handlinger. Hva som er alvorlig krimininalitet skal i henhold til direktivet defineres av medlemslandene. Direktivet som ble vedtatt Europaparlamentet og Rådet i 2006, skal være gjennomført i nasjonal rett i EU-landene pr. 15. september 2007 for tradisjonelle telefoni og 15. mars 2009 for e-post, sms og trafikk over internett. - Les mer -
Nytt kvotehandeldirektiv for klimagasser
EUs kvotehandelsdirektiv ble i april 2009 forlenget for også å dekke perioden 2013-2020. Samtidig utvides kvotesystemet til flere sektorer og flere gasser. Det gjelder CO2-utslipp fra anlegg for karbonfangst og -lagring (CCS), luftfart, petrokjemi, ammoniakk og aluminium, utslipp fra aluminiumsproduksjon, og amonikk- og salpetersyreutslipp fra gjødselproduksjon. I tillegg skal det vurderes om veitrafikk og skipsfart bør inkluderes. Kommisjonen anser foreløpig at utslipp fra jordbruk og skogbruk er uegnet bl.a. på grunn av vanskeligheter med å beregne utslippene nøyaktig. - Les mer -
Andre aktuelle EU-vedtak under diskusjon i EØS-organene:
• Betalingsdirektivet: bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner
• Risikorådet - europeiske råd for makroøkonomisk systemrisiko
• Forsvarsanskaffelser
• CO2-fangst og -lagring
• Energimerkedirektivet
• Marin strategi
• Ny mat-forordningen fra 1997
• GMO i mat og fôr
Aktuelle EØS-vedtak som avventer parlamentssamtykke:
Bompengedirektivet
Direktivet om "Electronic Fee Collection" (EFC) ble vedtatt i 2004 og legger opp . til en felleseuropeisk betalingtjeneste for bompenger. Direktivet må sees i sammenheng med eurovignettdirektivet om avgifter på tunge kjøretøy (se over). Med direktivet legges det til rette for at elektroniske bompengesystemer i Europa skal kunne kommunisere med hverandre (interoperabilitet) slik at trafikanter ikke skal trenge å gå til anskaffelse av flere betalingsbrikker ved kjøring i Europa. - Les mer -
Trygdeforordningen
Forordningen opphever og erstatter rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet. Formålet med den nye og moderniserte forordningen, som 1. mai 2010 trådte i kraft i EU-landene, er å gjøre regelverket enklere, lettere tilgjengelig, mer brukervennlig, effektivt og moderne. EØS-komiteen vedtok 1. juli 2011 å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Vedtaket må ratifiseres av Island og Liechtenstein før det kan tre i kraft. Storbritannia har bedt EU-domstolen vurdere sider ved EØS-relevansen av forordningen. - Les mer -
Andre aktuelle EØS-vedtak som avventer parlamentssamtykke:
• Sanksjoner ved skipsforurensning
• Forbrukerkredittavtaler
• Betalingstjenestedirektivet
• Kollektivtransport på vei og jernbane
Aktuelle EU/EØS-rettsakter som skal gjennomføres i norsk rett
EU/EØS- og Schengen-rettsakter som nylig har trådt i kraft i Norge
Førerkortdirektivet
Europaparlamentet og Rådet vedtok i 2006 et nytt direktiv som i 2011 vil avløse det gjeldende førekortdirektivet. Formålet er å redusere muligheten for forfalskning av førerkort, forbedre trafikksikkerheten samt fremme fri bevegelighet for EU-borgerne. Fra 2013 skal førerkort utstedes kun i plast i kredittkortstørrelse. Samtidig må førerkortene fornyes med visse mellomrom for å registrere kortet med de nyeste sikkerhetselementer og oppdatere bilde av innehaveren. Det innføres en egen førerkortklasse for moped og det fastsetter nye regler for progressivt erverv av førerrett for motorsykkel. Minstealderen fordirekte erverv av klasse A-kort heves fra 21 til 24 år. - Les mer -
Returdirektivet
Stortinget ga 13. desember 2010 samtykke til at EUs returdirektiv innlemmes i Schengen-samarbeidet. Fire dager senere vedtok Stortinget endringer i utlendingsloven for gjennomføring av direktivet i norsk rett. Lovendringen trådte i kraft 24. desember 2010, i tråd med fristen EU har satt for gjennomføring i EU. Returdirektivet fra 2008 etablerer felles standarder og prosedyrer i Schengen-området for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold.
Billigere SMS og mobildata
Europaparlamentet og Rådet vedtok i juni 2009 en forordning om maksimalpriser for sms og data for sluttbrukere som benytter seg av disse mobiltjenestene når de besøker et annet land innenfor fellesskapet. Samtidig ble maksimalprisene på tale satt ytterligere ned. Forordningen trådte i kraft i EU-landene 30. juni 2009 og ble 22. oktober 2009 vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. EØS-vedtaket trådte først i kraft 1. april 2010. Norge gjennomførte EU-forordningen i norsk rett før årsskiftet 2009/2010. - Les mer -
Tjenestedirektivet
Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU-institusjonene i 2006 og trer i kraft 29. desember 2009. Formålet med direktivet er å bidra til at det indre marked for tjenester fungerer optimalt ved at det fjernes uberettigede restriksjoner på retten til å yte midlertidige tjenester og ved at retten til etablering for tjenesteytere sikres. Tjenester i direktivets forstand er definert som tjenester som vanligvis ytes mot betaling, i den utstrekning de ikke kommer inn under bestemmelsene om det frie varebyttet og den frie bevegelighet for kapital og personer. Når det gjelder offentlige tjenester kan direktivet få anvendelse kun for tjenester som er konkurranseutsatte. EØS-komiteen vedtok i juni 2009 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Stortinget ga forhåndssamtykke til dette, men EØS-komitevedtaket først nylig fikk grønt lys av parlamentet i Island og trer i kraft 1. mai 2010. I Norge ble direktivet gjennomført gjennom endringer i tjenesteloven og introduksjon av flere forskrifter 18. desember 2009. - Les mer -
• Kapitaldekningsdirektivet
• Unionsborgerskap
• Energieffektivitet i bygninger
• Legemidler for mennesker
• Legemidler for dyr
