Om beslutningsprosessen

Bare Europakommisjonen har rett til å foreslå nye EU-rettsregler. Men før et nytt forslag legges fram for Europaparlamentet og/eller Rådet, gjennomfører Kommisjonen ofte en åpen konsultasjon, av og til ledsaget av en grønnbok. EØS-avtalens artikkel 99 sikrer Norge adgang til å bli hørt på dette stadiet på lik linje med medlemslandene.

• Kommisjonens oversikt over igangværende høringer

På statsstøtteområdet er Kommisjonen gitt myndighet til selv å vedta retningslinjer (tilsvarende myndighet er gitt EFTAs overvåkingsorgan, se under). Også her gjennomfører Kommisjonen åpne konsultasjoner i forkant av beslutningene.

• Kommisjonens oversikt over igangværende høringer

Eksisterende rammedirektiver og -forordninger vedtatt av Europaparlamentet og/eller Rådet inneholder ofte bestemmelser som gir Kommisjonen adgang til å vedta detaljerte gjennomføringsbestemmelser ("implementing acts"), men da i samråd med en komite bestående av representanter for medlemslandene. Gjennom EØS-avtalens artikkel 100 har Norge adgang til disse såkalte "komitologikomiteene" med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. I alt deltar norske departementer og underliggende organer i rundt 150 slike komiteer på EØS-området. Også på Schengen-området fins lignende komiteer med norsk deltakelse.

• Kommisjonens komitologiregister

• Europalovs oversikt over EU-komiteer med EFTA/EØS-deltakelse

Forslag til nye basisdirektiver, -forordninger, -vedtak og rekommandasjoner presenteres av Kommisjonen i såkalte KOM-dokumenter, som sendes til behandling i Europaparlamentet og/eller Rådet. De fleste forslagene medfølges av en pressemelding.

På nesten alle områder som omfattes av EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet må vedtak gjøres i fellesskap av de to institusjonene etter den såkalte "normale beslutningsprosedyren" ("ordinary legislative procedure"), som forutsetter at Europaparlamentet og Rådet etter maksimalt tre behandlingsrunder blir enige om absolutt alle detaljer. I motsatt fall faller forslaget, noe som skjer relativt sjelden.

De ulike trinnene i denne prosessen er:

• Kommisjonens forslag
• (opsjon) Rådets "general approach": foreløpig holdning i påvente av EPs behandling
• Europaparlamnetets 1. gangsbehandling: komiteinnstilling (rapport)
• Europaparlamentets 1. gangsbehandling: plenumsvedtak
• Rådets 1. gangsbehandling: politisk enighet (fagministre)
• Rådets 1. gangsbehandling: formelt vedtak (etter lingvistisk og juridsk tekstkontroll)

Dersom Rådet aksepterer fullt ut resultatet av Europaparlamenntets 1. gangsbehandling, er rettsakten vedtatt og kan publiseres i EU-tidende. I mange tilfeller oppnås en slik enighet (kompromiss) gjennom uformelle forhandlinger mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen ("trilog"-forhandlinger) forut for Europaparlamentets 1. gangsbehandling.

Dersom Rådet ikke kan akseptere alle sider ved Europaparlamentets 1. gangsbehandling, vedtar Rådet sin 1. gangsbehandling som en såkalt "felles holdning", som så oversendes Europaparlamentet. Saken går dermed til en ny runde i de to institusjonene, men denne gang kan hver av partene maksimalt bruke tre måneder på behandlingen. Dessuten kan partene ikke fremme endringsforslag om saker som ikke allerede har vært oppe i første runde av behandlingen.

• Europaparlamentets 2. gangsbehandling: komiteinnstilling (rapport)
• Europaparlamentets 2. gangsbehandling: plenumsvedtak

Dersom Europaparlamentet godtar Rådets felles holdning i sin 2. gangsbehandling, er rettsakten vedtatt og kan publiseres. I slike tilfeller har som oftest enigheten mellom de to institusjonene blitt til gjennom forhandlinger allerede før Rådet vedtok sin felles holdning. I motsatt fall går saken tilbake til Rådet:

• Rådets 2. gangsbehandling: politisk enighet (fagministre)
• Rådets 2. gangsbehandling: formelt vedtak

Igjen Rådet vedta rettsakten ved å akseptere Europaparlamentets syn. I motsatt fall går saken til såkalt forliksbehandling ("consiliation"), hvor representanter for de to institusjonene har maksimalt åtte uker på å finne fram til et felles kompromiss:

• Forlikskomiteens innstilling
• Europaparlamentets 3. gangsbehandling: bekreftelse av forliket
• Rådets 3. gangsbehandling: bekreftelse av forliket

I sjeldne tilfeller bryter forliksforhandlingene sammen. Det betyr at beslutningsprosessen avsluttes uten vedtak. Kommisjonen må i slike tilfeller velge om den vil legge saken bort for godt eller om den på et senere tidspunkt vil legge fram et nytt forslag.

• Kommisjonens daglige pressebriefing Midday Express

• Europalovs oversikt over nye EØS- og Schengen-relevante forslag

• EU-oplysningens oversikt over nye KOM-dokumenter

• Kommisjonens oversikt Prelex over saksgangen mellom EU-institusjonene

• Europaparlamentets oversikt L'Oeil over beslutningsprosessen

• Europaparlamentets pressemeldinger

• Rådets pressemeldinger

Nye EU-rettsregler publiseres i EU-tidende, hvor Kommisjonen indikerer EØS-relevante saker med en fotnote. De tre EFTA/EØS-landene gjør imidlertid en selvstendig vurdering av hva de mener er EØS-relevant. I Norge vil EØS-sakenes relevans og eventuelle behov for unntak bli diskutert i departementenes spesialtutvalg for EØS-saker. I den forbindelse utarbeides det EØS-notater. De offentlige delene av disse legges ut på EØS-notatbasen på Utenriksdepartentets nettsider.

I EFTA/EØS-arbeidsgruppene vurdere Norge, Island og Liechtenstein i fellesskap om eller hvordan EU-rettsaktene skal innlemmes i EØS-avtalen: i sin helhet eller om deler faller utenfor avtalens virkeområde. I enkelte tilfeller kan det også bli fremmet forslag om tilpasningstekster eller unntaksbestemmelser. På EFTA/EØS-siden fins det ingen avstemningsregler, slik at partene må komme fram til konsensus. En koordinerende underkomite med representanter for de tre landenes utenriksdeartementer legger siste hånd på saksbehandlingen før utkast til EØS-komitebeslutning oversendes til vurdering på EU-siden. Utkastet er ikke offentlig tilgjengelig, ettersom det har status som forhandlingsdokument.

• EFTA-sekretariatets oversikt over rettsakter under vurdering (merket EØS-relevante i EU-tidende eller ansett som EØS-relevante av EFTA/EØS-landenes departementer

• Europalovs oversikt over nylig vedtatte EU-rettsakter med relevans for EØS- og Schengen-avtalene

• EØS-notatbasen på Europaportalen med departementenes vurdering av EØS-relevante rettsakter

• EU-oplysningens oversikt over danske departementsvurderinger (grundnotater) av EU-rettsakter

EFTA/EØS-sidens utkast til EØS-komitevedtak mottas på EU-siden av EUs utenrikstjeneste ("European External Action Service" - EEAS), som etter at Lisboa-traktaten trådte i kraft, forvalter EØS-avtalen på EU-siden, slik Kommisjonen gjorde tidligere. EEAS vil imidlertid rådføre seg med Kommisjonens avdelinger. Dersom EFTA/EØS-siden har bedt om tilpasninger eller unntak, må EEAS også legge saken fram for Rådet, før EU-sidens standpunkt er klart og saken eventuelt kan settes på EØS-komiteens dagsorden.

• EFTA-sekretariatets oversikt over utkast til EØS-komitebeslutninger under vudering på EU-siden

Saker som trenger lovendring i Norge, Island eller Liechtenstein, eller som er av særlig nasjonal viktighet, kan trenge parlamentssamtykke i et eller flere av EFTE/EØS-landene, i henhold til EØS-avtalens artikkel 103, før EØS-komiteens vedtak blir rettskraftig. Hvis Norge tar slikt forbehold, vil regjeringen fremme en proposisjon til Stortinget og be om samtykke til EØS-komitevedtaket.

Dreier det seg om deltakelse i et EU-program, vil regjeringen ofte legge saken fram for Stortinget før den går til EØS-komiteen. Dette gjøres for å vinne tid, slik at Norge får adgang til programmet fra starten av når de første prosjektmidlene eller stipendene utlyses. Også i saker av særlig viktighet kan regjeringen velge å innhente Stortingets samtykke på forhånd, slik det ble gjort i forbindelse med EUs tjenestedirektiv og datalagringsdirektiv.

Dersom flere EFTA/EØS-land har tatt forbehold om parlamentssamtykke, trer EØS-vedtaket først i kraft når alle disse landene har gitt beskjed (notifisert) at prosedyrene er gjennomført. Først på dette tidspunktet er rettsakten formelt innlemmet i EØS-avtalen og EFTAs overvåkingsorgan vil ha myndighet til å følge hvordan rettsakten gjennomføres i nasjonal rett i EFTA/EØS-landene.

Europalov mottar kopi av notifiseringene og informerer fortløpende om disse gjennom de ukentlige nyhetsbrevene og på rettsaktenes faktaark. En oversikt over mottatte notifiseringer om fullførte parlamentsprosedyrer og dato for ikrafttredelse av de involverte EØS-komitevedtakene publiseres halvårlig i EU-tidende og EØS-tillegget.

• EFTA-sekretariatets oversikt over EØS-komitevedtak hvor parlamentsprosedyrer ikke er fullført

• Europalovs oversikt over EØS-komitevedtak som skal behandles i Stortinget

Da EU og Norge og Island inngikk samarbeidssavtalen som knytter de to landene til Schengen-regelverket, ble det etablert en helt unik struktur. Man opprettet et ”fellesorgan” (Mixed Committee), for drøfting av Schengen-relevante problemstillinger. Fellesorganet består av Rådets medlemmer, Kommisjonen og Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Det møtes på ekspert-, embeds-, ambassadør- og ministernivå.

Deltakelsen i fellesorganet innebærer at Norge har talerett på lik linje med EUs medlemsstater. Etter at Schengen-relevante spørsmål er behandlet i Fellesorganet blir de vedtatt av Rådet, som møtes i umiddelbar etterkant av Fellesorganet.

For Schengen-rettsakter som er vedtatt av EU må Norge normalt gi beskjed innen 30 dager til EU om at man godtar at disse blir en del av Schengen-samarbeidet mellom EU og Norge. Vedtak om norsk godkjennelse fattes av Justis- og politidepartementet, som ansvarlig departement for Schengen-saker. På samme måte som for EØS-saker, kan regjeringen i viktige saker ta forbehold om Stortingets samtykke. I slike tilfeller vil godkjenningen ta lengre tid.

Når EØS-komiteen har gjort vedtak om innlemmelse av nye EU-rettsakter i EØS-avtalen og vedtakene har trådt i kraft, eller Norge har gitt EU-beskjed om at man godtar nye Schengen-rettsregler, plikter Norge å gjennomføre de fleste av disse i norske lover, forskrifter eller rundskriv.

EU-rettsakter som innlemmet i EØS-avtalen, oppføres i EØS-avtalens vedlegg og protokoller. Oppdaterte versjoner av disse er tilgjengelige på engelsk på EFTA-sekretariatets nettsider. Norske utgaver av vedleggene og protokollene fins som betalingstjeneste på Lovdatas nettsider.

Schengen-rettsakter som er godkjent av Norge, oppføres i Utenriksdepartementets traktatregister.

Hvis ikke annet er nedfelt i EØS-komitevedtaket, gjelder de samme gjennomførings- og anvendelsesfristene for Norge som for EU-landene, dvs. slik det er nedfelt i EU-rettsakten. Hvis disse fristene er passert når EØS-vedtaket fattes, gjelder ikrafttredelsesdatoen for vedtaket som ny frist.

• EØS-avtalens vedlegg og protokoller på EFTAs hjemmeside (engelsk utgave)

• EFTA-sekretariatets lister over EØS-komitevedtak

• Europalovs oversikt over nye EØS-komitevedtak

• Traktatregisteret på UDs hjemmesider. Et søk i på "Schengen-rettsakt" i feltet "Alle felt" gir en oversikt over rettsakter godkjent av Norge.

I Norsk Lovtidend på Lovdatas hjemmesider kunngjøres nye lover og forskrifter. Ved søk på "EØS*" kan man finne nytt norsk regelverk med referanse til EU-regelverk

• Traktatregisteret på UDs hjemmesider. Et søk i på "Schengen-rettsakt" i feltet "Alle felt" gir en oversikt over rettsakter godkjent av Norge.

Først når EU-rettsaktene er gjennomført i norsk rett, vil bestemmelsene gjelde overfor norske borgere og juridiske personer. EU-rettsaktene har altså ingen direkte virkning i Norge, heller ikke etter at det er fattet EØS-komitevedtak om innlemmelse av dem i EØS-avtalen eller Norge har godkjent nye Schengen-rettsakter. For EU-landene er situasjonen noe annerledes: der gjelder EU-forordninger og -vedtak direkte som nasjonale rettsregler, mens direktiver må gjennomføres i nasjonal rett på samme måte som i Norge.

Norske lover og forskrifter som gjennomfører EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen skal inneholde en referanse til EU-rettsakten. Et slikt pålegg gjelder ikke lover og forskrifter som gjennomfører Schengen-rettsakter i norsk rett. I enkelte tilfeller eksisterer EU-reglene allerede i norsk rett og det er tilstrekkelig å legge til en EU-henvisning i den norske rettsaktens hjemmelfelt.

Det hender at Norge gjennomfører nytt EU-regelverk før det er fattet EØS-komitevedtak eller før vdisse er trådt i kraft.

• Europalovs oversikt over nye EU-rettsakter gjennomført i norsk rett

I likhet med Kommisjonen, har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) myndighet til å vedta retningslinjer om statstøtte. Disse vil normalt vedtas noen måneder i etterkant Kommisjonens regelverk og tilsvare disse, men være tilpasset EØS-avtalen.

På ESAs nettsider fins en samlet oversikt over retningslinjene for statsstøtte (engelsk versjon). Norske utgaver publiseres i etterkant i EØS-tillegget.

• State Aid Guidelines - ESAs retningslinjer for statsstøtte

Etter at EØS-komiteens vedtak er rettskraftige, har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) et ansvar for å påse at gjennomføringen i norsk rett skjer innen rimelig tid og på riktig måte. I motsatt fall vil ESA åpne en gjennomføringssak mot Norge, som kan ende med at saken går videre til EFTA-domstolen.

• Europalovs oversikt over gjennomføringssaker åpnet av EFTAs overvåkingsorgan

EFTA-domstolene har blant annet til oppgave å fortolke EU-traktaten og -rettsreglene i tilfeller hvor det er uenighet eller uklarhet med hensyn til anvendelsen og gjennomføringen i EFTA/EØS-landene. Fortolkningsdommer ("case law") tillegges like stor betydning i EU- og EØS-retten som direktivene og forordningene selv, og medlemslandene plikter derfor å rette seg etter disse på samme måte som de vedtatte rettsreglene. EFTA-domstolens fortolkninger av EU-regelverket skal også gjelde for EUs medlemsland. Tilsvarende gjelder EU-domstolens fortolkningsdommer for EFTA/EØS-landene når disse angår EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen eller Schengensamarbeidet.

• EFTA-domstolens nettsider

• EU-domstolens nettsider